Giftslanger

Giftslanger. Øverst: Hode av klapperslange med giftapparat og spyttkjertler avdekket.Nederst: Lengdesnitt gjennom gifttann hos huggorm. Den stiplede linjen viser giftkanalen.

Av /Store norske leksikon ※.

Slangegift er en gruppe giftstoffer som dannes i giftkjertler hos slanger og som hovedsakelig består av proteiner. Slangegift kan betraktes som et spesialisert spytt.

Bittet av den norske hoggormen er sjelden livsfarlig.

Produksjon

Slangegift dannes i giftslangenes «giftkjertler». Giftkjertlene er omdannede spyttkjertler som ligger parvis på sidene av munnhulen og svelget. Utførselsgangen fra giftkjertlene munner i de hule eller renneformede gifttennene, og gjennom disse kommer slangegiften inn i såret når slangen biter eller «hogger».

Giftkjertlenes sekret er en klar og seig væske som inneholder blant annet forskjellige proteiner, hvorav noen har enzymvirkning.

Virkning

Man kan vanligvis skille ut to typer giftige stoffer. Den ene typen angriper blodceller og blodårer, og forårsaker hevelser og blødninger. Den andre virker lammende på nervene. I praksis finner man begge typer stoffer i nesten enhver slangegift.

I tillegg frigjøres forskjellige stoffer i vevet som medvirker til den betydelige hevelsen lokalt rundt bittstedet som er et typisk symptom.

De mest vanlige symptomene er uvelfølelse, kvalme og brekninger, smerter, tungpust, lammelser og eventuelt kramper.

Behandling

Behandlingen er først og fremst å kjøle ned bittstedet og holde det i ro. Ombinding med et bånd eller lignende over bittstedet reduserer spredningen.

Som alle giftstoffer (toksiner) kan slangegift fremkalle dannelse av antitoksiner og siden slangegift for de forskjellige giftslanger er forskjellig, finnes det slangeserum som er beregnet brukt på de forskjellige regionene i verden. Man bør snarest mulig få tilførsel av antiserum. Dette fremstilles ved at slanger tappes for gift, som deretter injiseres i hester slik at disse danner antistoffer. Etter rensing kan de brukes på mennesker, men risiko for sensibilisering og allergisk sjokk er til stede. Antiserum kan nå fremstilles med metoder som gjør det mindre allergifremkallende enn tidligere.

I stedet for antiserum brukes ofte et kortisonpreparat. Alkohol øker absorpsjonen og må ikke inntas.

Ved tegn på pustestopp må det gis kunstig respirasjon. Smerte kan lindres med acetylsalisylsyre. Ofte gis også antibiotika mot infeksjon. Oftest kan en livstruende utvikling motvirkes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg