i straffesaker spørsmålet om tiltalte har foretatt den handling han er tiltalt for, om handlingen rammes av noe straffebud, og om de øvrige vilkår for straff er oppfylt, f.eks. om tiltalte har handlet med den nødvendige subjektive skyld. Man sondrer mellom skyldspørsmålet på den ene siden og spørsmål vedrørende straffutmåling og saksbehandling på den andre siden. Sondringen har særlig betydning i de lagmannsrettssaker hvor skyldspørsmålet avgjøres av lagretten (juryen). De øvrige spørsmål avgjøres i slike saker av de tre juridiske dommerne sammen med fire medlemmer av juryen. En slik kompetansedeling finnes ikke i tingrettssaker, og heller ikke i de lagmannsrettssaker som behandles med stor meddomsrett, hvor rettens juridiske fagdommere og meddommerne sammen avgjør alle spørsmål i saken.
Sondringen har også betydning for Høyesteretts kompetanse i straffesaker. Dette har sammenheng med at Høyesterett ikke kan prøve den faktiske (bevismessige) side av skyldspørsmålet, f.eks. om domfelte har begått den handling underinstansen har funnet bevist. Er det bare rettsanvendelsen under skyldspørsmålet man vil angripe, f.eks. at straffebudet ikke passer på den handling domfellelsen gjelder, vil imidlertid lagmannsrettens (og i unntakstilfelle tingrettens) dom kunne bringes inn for Høyesterett ved anke. Tilsvarende gjelder når det bare er straffutmåling og/eller saksbehandling som angripes.