Skvallerkål i monokultur langs Alnaelva i Oslo.

Skvallerkål er en flerårig art i skjermplantefamilien. Den blir 30–100 cm høy og har trekoblede, sagtaggede blad og hvite blomster. Skjermene mangler svøp. I Norge er det spredte forekomster helt nord til Finnmark, og bestanden kategoriseres som livskraftig (LC) i Artsdatabankens rødliste (2021).

Faktaboks

Etymologi
av gresk Aegopodium, ‘liten geitefot’ og sikter til de klovformede bladavsnittene
Vitenskapelig navn
Aegopodium podagraria
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Anvendelse

Arten ble trolig innført til Norge som klosterplante i middelalderen. I eldre tid ble skvallerkål dyrket som grønnsakplante, «tysk kål». Unge blader kan for eksempel brukes som erstatning for spinat. Skvallerkål ble også brukt som medisinplante mot gikt (podagra), derav det latinske artsepitetet.

Ugrass og bekjempelse

På grunn av sin vidt forgrenede jordstengel er skvallerkål et meget plagsomt ugress i hager og parker. Den kan av og til ta slik overhånd at den kveler all annen plantevekst. Siden jordstenglene vokser inne mellom røttene på kulturplantene, særlig på trær og busker, er skvallerkål meget vanskelig å bli kvitt. For at mekanisk bekjempelse skal bli vellykket, betyr det ofte oppgraving av kulturplantene, slik at jordstenglene kan plukkes ut og fjernes. Dette er svært arbeidskrevende.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

skvallerkål
Aegopodium podagraria
Artsdatabanken-ID
100252
GBIF-ID
3034620

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg