Skutilsvein, eller bordsvein, var i norsk middelalder brukt om dem som vartet opp ved kongens bord. Ifølge Magnus Lagabøtes hirdskrå kom skutilsveinene nest etter lendmennene i rang, og tilhørte altså nest høyeste inndeling i kongens hird. Lendmenn og skutilsveiner var sammen hirdstyrere (hirðstjórar).

Faktaboks

Uttale
skˈutilsvein
Etymologi
til norrønt skutill, ‘disk, fat’ og svein, ‘gutt’
Også kjent som
skutelsvein

I 1277 besluttet Magnus Lagabøte at skutilsveiner etter europeisk mønster skulle tituleres ridder og ha krav på tiltalen «herre».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg