Rabbi Hillel snakker til en potensiell konvertitt til jødedommen.
Glassvindu i Bnei Brits forsamlingslokale, Hamburg. Under står ordet "kjærlighet".
Rabbi Hillel snakker til en potensiell konvertitt til jødedommen.
Av .

Skriftlærde, vanlig norsk betegnelse på de jødiske lærde som fra tiden etter eksilet i Babylonia (586–538 fvt.) fikk stadig større innflytelse og myndighet innen jødedommen. Toraen (Læren) og tolkningen av de religiøse lovene og budene trådte nå etter hvert mer og mer i forgrunnen.

Faktaboks

Jesu tid opptrådte de skriftlærde som en egen stand og politisk gruppe som gjerne kalles fariseere (separatistene). Av folket ble de tiltalt med rabbi, min herre. På grunnlag av studier av Toraen og tradisjonen fastla de det som skulle være jødisk lov og rett, halakha, og som dommere la de frem dette i Det høye råd (Sanhedrin). Deres virksomhet var ulønnet, og de hadde derfor som oftest et annet verv ved siden av.

Etter at tempelet i Jerusalem var ødelagt av romerne i 70 evt., ble det helt slutt på offerkulten, og prestene mistet sine oppgaver og verv, med noen ganske få unntak. Men fariseernes arvtakere, lærde rabbinere som kalles tannaim og amoraim, videreutviklet jødisk lov, jødiske ritualer og jødiske tradisjoner. Hensikten var at det skulle være mulig å overholde en jødisk livsform, i all fremtid, og uavhengig av hvor i verden jøder slo seg ned. Senere rabbinere har fortsatt å tolke både den religiøse loven og tradisjonen helt frem til i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg