bekjennelse av synder for et annet menneske. I den katolske kirke er det bare prester og biskoper som har fullmakt til å høre skriftemål og gi syndsforlatelse (absolusjon). Privatskriftemålet er en videreutvikling av oldkirkens botsdisiplin. Det offisielle navnet i den katolske kirke er botens eller forsoningens sakrament.
Reformatorene opphevet skriftemålet som obligatorisk ordning, men anbefalte at det ble brukt; det kunne foretas overfor en prest eller en kristen legmann. Joh 20,23 har vært sett på som det bibelske grunnlaget for skriftemålet; i de lutherske bekjennelsesskriftene omtales det i Augustana art. 11 og 25 og i Luthers lille katekisme.
Det såkalte alminnelige skriftemål, som i den norske (lutherske) kirke lenge var obligatorisk før nattverdgudstjenester, består av skriftetale ved presten, felles syndsbekjennelse ledet av presten og individuell mottagelse av syndenes forlatelse mens man kneler på alterringen.