Piggeple (Datura stramonium)

Skopolamin finnes i likhet med andre alkaloider hos forskjellige arter i søtvierfamilien, blant annet hos piggeple (Datura stramonium) som er avbildet

Skopolamin er et legemiddel som tilhører gruppen antikolinergika. Det har en rekke virkninger på nervesystemet, og brukes blant annet som kvalmestillende middel i forbindelse med reisesyke.

Faktaboks

Også kjent som
hyoscin

Skopolamin hemmer det parasympatiske nervesystemet og reduserer derfor sekresjon (blant annet av spytt og magesyre) og hemmer sammentrekningen av glatt muskulatur i innvollsorganene. Skopolamin og atropin har noe forskjellig virkning i sentralnervesystemet.

Virkning

Skopolamin hindrer aktivering av det parasympatiske nervesystemet ved å blokkere effekten av signalstoffet acetylkolin. Acetylkolin virker aktiverende på det parasympatiske nervesystemet. Skopolamin okkuperer plassen til acetylkolin på muskarinerge reseptorer, slik at den parasympatiske aktiviteten hemmes.

Det parasympatiske nervesystemet har en rekke viktige funksjoner i kroppen, blant annet knyttet til regulering av hjerterytme og aktivitet i glatt muskulatur. Skopolamin og andre antikolinergika har dermed en rekke effekter:

  • Redusert bevegelse i glatt muskulatur rundt fordøyelseskanalen og urinveiene. Dette fører til tregere fordøyelse og redusert behov for vannlating.
  • Redusert bevegelse i muskulaturen rundt bronkiene gir utvidelse av luftveiene.
  • Muskelen som styrer pupillen (ciliarmuskelen) slapper av. Dette fører til at pupillen utvider seg, og evnen til å fokusere på nære objekter svekkes (akkomodasjonsevne).
  • Hjerterytmen øker fordi vagusnervens bremsende effekt på hjerterytmen hindres.
  • Produksjon av spytt, svette og magesyre reduseres som følge av mindre kjertelaktivitet.
  • Dempet signaloverføring i sentralnervesystemet. Skopolamin virker derfor beroligende (sederende) i terapeutiske doser.

Bruk

Skopolamin brukes hovedsakelig for å forebygge reisesyke. Mekanismen bak denne effekten er ikke fullstendig kartlagt, men det antas at skopolamin demper aktiviteten i området av hjernestammen (vestibulariskjernene) som videreformidler signaler fra balanseorganet til resten av sentralnervesystemet. Slik sendes det trolig færre signaler til hjernens kvalmesenter.

Skopolamin brukes også som beroligende (sedativa) i livets sluttfase. Ved narkose brukes skopolamin i kombinasjon med andre legemidler, blant annet for å redusere sekresjon av slim i luftveiene. Sammen med morfin ble skopolamin tidligere mye brukt som «likegladsprøyte», både i forbindelse med anestesi og ved psykotiske urotilstander.

Blant andre bruksområder er øyeundersøkelser, hvor skopolamin brukes som et alternativ ved allergi mot atropin. I dag brukes skopolamin også «off-label» for å dempe økt spyttsekresjon (hypersalivasjon).

Preparater

Skopolamin finnes på det norske markedet som øyedråper, injeksjonsvæske eller depotplaster (Scopoderm®). Et depotplaster tilfører legemiddelet gjennom huden, kontrollert og gradvis over en viss tidsperiode.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene av skopolamin er munntørrhet, døsighet og svimmelhet. Dette er vanlige bivirkninger for alle antikolinerge legemidler. Fordi bevegelse i tarm- og blæremuskulaturen reduseres, er forstoppelse og redusert trang til vannlating også vanlig. Store doser skopolamin kan gi uro og forvirring. Eldre er spesielt utsatt for bivirkninger ved bruk av antikolinerge legemidler.

Hudirritasjon er vanlig ved bruk av skopolaminplaster.

Skopolamin i naturen

Skopolamin tilhører naturstoffgruppen alkaloider, og forekommer naturlig hos flere ulike arter i søtvierfamilien. Blant disse er belladonnaurt, alrune og piggeple.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg