Skogsdød
Skogdød er det at skogbestand får dårligere helsetilstand og dør uten noen åpenbar grunn.
Skogsdød
Av /Shutterstock.

Skogdød er det at skogbestand får dårligere helsetilstand og dør uten noen åpenbar grunn.

Faktaboks

Også kjent som

skogsdød

Skogskadene kan vise seg på ulike måter; blader og nåler som faller av, misfarging av blader og nåler, uttynning av trekroner, døde bestand av trær som har nådd en viss alder og endring i trærnes rotsystemer.

Skoglige økosystemer er komplekse, og det kan være vanskelig å identifisere klare årsakssammenhenger relatert til miljøet. Vanlige hypoteser omfatter faktorer, ofte i samspill, slik som klima, insekter, sopp, bakterier, grunnvannsforhold, tørke, jordforsuring, forhøyd ozonkonsentrasjon, forurensning og nitrogendeposisjon.

Skogdøden på 80-tallet

Begrepet 'skogdød' brukes oftest om de såkalte «nye skogskadene» som fikk særlig mye oppmerksomhet på 1980–1990-tallet. Disse var særlig utbredt i Mellom-Europa, Nord-Europa og Øst-Europa (særlig Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Polen). Typiske kjennetegn for disse skogskadene var utglisning av trekronene, svekket utvikling av grener, blader og nåler, samt avdøing og redusert utvikling av rotsystem. Det var ikke mulig å identifisere én enkelt utløsende årsak til disse skogskadene, men ulike typer luftforurensninger ble antatt å spille en vesentlig rolle.

Det nye ved skogdøden som inntraff i 1980-årene, er at den rammet flere arter bartrær samtidig (og også enkelte lauvtrær), at det totale omfanget var dramatisk, og at de områdene som ble rammet ligger langt fra forurensningskildene.

Det har vært uenighet blant forskerne om hvor stor betydning sur nedbør og annen forurensning har på skogens helsetilstand. De forurensninger som fører til forsuring av jordsmonn, har ikke påviselig ført til skader på trær. Mulige andre årsaker ble i liten grad diskutert.

Som følge av debatten om skogdød ble det gjennomført politiske tiltak som reduserte utslippene betraktelig, slik som mindre bruk av brunkull i tyske kraftverk. Det er ikke mulig å si hvordan skogtilstanden ville ha utviklet seg uten disse tiltakene.

Skogovervåkning

Granbarkbillen Ips typographus
Den riskornstore granbarkbillen (Ips typographus) er det eneste insektet som kan ta livet av friske trær.
Granbarkbillen Ips typographus
Av /NIBIO.
Lisens: CC BY SA 3.0

På 1980-tallet satte de fleste europeiske land i gang skogskadeovervåking for å få en oversikt over skadene og følge utviklingen over tid. Arbeidet ble underlagt FNs konvensjon om langtransporterte, grenseoverskridende luftforurensninger, og ble organisert i programmet ICP Forests (International Cooperative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests). I Norge er det Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) som på oppdrag av myndighetene utfører skogskadeovervåkingen, som del av det internasjonale samarbeidet i ICP Forests. OPS ble etablert i 1984/1985 og kom i drift med egne observasjoner fra 1986.

Generelt har skogskadeovervåkingens resultater i Norge vist noe variasjon fra år til år og fra region til region, men uten dramatiske trender. Det har ikke vært mulig å avdekke skader som en med rimelig grad av sikkerhet kan si at skyldes forurensninger.

I de senere år har diskusjonen om skogskader og skogdød i stadig større grad dreid seg om klimaendringer, tørkeskader og stormskader, ofte med etterfølgende insektangrep (barkbiller).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg