Platalea leucorodia

Skjestork fotografert ved Tipperne Værnengene (Danmark)

Platalea leucorodia

Platalea leucorodia, skjestork. Foto fra: Vår Holm og Kyø Holm, Nibe Bredning, Limfjorden

Skjestork er en fugleart i ibisfamilien. Den er ca. 80 cm lang, som er noe mindre enn en vanlig stork. Fjærdrakten er hvit med hengende nakketopp, og nebbet er langt, bredt og skjeformet. Skjestorken er ikke påvist hekkende i Norge, men er en art som øker sin utbredelse vestover, og som hekker nærmest oss i Danmark.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: Eurasian spoonbill

Vitenskapelig navn
Platalea leucorodia
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse og levevis

Skjestorkene er hvite, høyreiste fugler med svarte ben. Stående oppreist er fuglene omtrent en meter høye, og vekten er fra 1,1 til 2 kg. Som den eneste europeiske fugleart har skjestorkene et langt, skjeformet nebb, som hos voksne fugler er svart med et gult felt på oversiden ute på skjeen. Ungfugler har gulaktige nebb. Fuglene har ofte en lang fjærtopp i nakken, og voksne skjestorker har ofte et gulbrunt felt på brystsider som kan gå som en ring helt rundt halsen, men dette brystfeltet kan mangle helt hos noen individer.

Skjestorker søker stort sett føde i vann, og i våtmarker og andre gruntvannsområder. Føden er ulike muslinger, krepsdyr, insekter, fisk og ulike børstemark. I mindre grad spiser skjestorker amfibier, igler, små reptiler og ulike alger og andre planter.

Utbredelse og vandringer

Globalt finnes det seks arter av skjestorker, og vår eurasiske skjestork hekker i Europa, sentrale og østlige deler av Asia vest til Svartehavet, India, Midtøsten, på det afrikanske kontinent ved Adenbukta og Rødehavet, samt i Mauretania. I Europa har arten en flekkvis utbredelse over store deler av kontinentet, og den har nylig etablert kolonier i vestlige land som Danmark og England (2020). Det er rapportert sterk tilbakegang av skjestork i Russland og Tyrkia.

Skjestorker er partielle trekkfugler, og nordlige populasjoner trekker blant annet til tropisk Afrika.

I Europa beregnet Birdlife i 2015 at det hekker mellom 10 000 og 15 000 par skjestorker, noe som var en betydelig økning fra 3100–4400 par rundt 1990. I Norge er det frem til 2020 observert skjestork 34 ganger med 71 individer totalt. Den største flokken var på ti individer, ved Flatanger i september 1998.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Matheu, E., J. del Hoyo, D. A. Christie, E. F. J. Garcia, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Eurasian Spoonbill (Platalea leucorodia), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurspo1.01

Faktaboks

skjestork
Platalea leucorodia
Tidligere vitenskapelig navn

Platalea leucorodia leucorodia

Artsdatabanken-ID
3592
GBIF-ID
2480801

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg