Skjeggmeis, hann
Skjeggmeisa er en vakker, meiselignende fugl. Hann, Záhorské Pomoravie SPA, SV Slovakia
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Skjeggmeis er en fugleart i ordenen spurvefugler, og den eneste arten i familien skjeggmeiser (Panuridae). DNA-sekvensering har vist at lerkene er skjeggmeisas nærmeste slektninger. Arten hekker fåtallig helt sør i Norge.

Faktaboks

Også kjent som
engelsk Bearded reedling
Vitenskapelig navn
Panurus biarmicus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
EN – Sterkt truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Panurus biarmicus, skjeggmeis - hann
Skjeggmeis, ungfugl
Skjeggmeis, ungfugl. Manych lake, Kalmykia, Russland
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Panurus biarmicus

Panurus biarmicus, skjeggmeis - hunn. Foto fra: Gundsømagle sø, Danmark

Skjeggmeisa er 14,5–17 centimeter og veier 11–21 gram. Den er meiselignende, med store deler av kroppen farget i lysebrunt og med lang stjert. Hannen har gråblått hode, svart skjeggstripe og svart undergump. Hunnen og ungfuglene har en lysebrun farge på hodet. Ungfuglene kan kjennes på svarte partier på rygg og stjert.

Sangen består av noen få, korte og knirkende strofer. Lokkelyden er et karakteristisk og eksplosivt «tjipp». Arten er sosial og opptrer gjerne i større eller mindre flokker.

Næring

Skjeggmeis i takrør
Skjeggmeisa er avhengig av takrørfrø som føde utenfor hekkesesongen
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Hovednæringen i hekkesesongen er insekter og edderkoppdyr. Høst og vinter er frø viktig føde, spesielt fra takrør.

Formering

Skjeggmeisa har gjerne en lang hekkesesong (april–august), og kan produsere 2–4 ungekull i året.

Reiret bygges av begge kjønn i tette bestander av takrør eller siv, gjerne over vann. Det lages av blader og stengler fra takrør, og fores gjerne med fjær eller dyrehår. Som regel legges 4–8 egg som er kremfarget med fine, mørkebrune streker og snirkler.

Eggene ruges av begge kjønn i 10–14 dager, og ungene fores av begge foreldrene i cirka 12–13 dager før de forlater reiret. Dersom ungene blir utsatt for fare kan de forlate reiret tidligere, og de klatrer da rundt i takrøret.

Utbredelse og bestand

Skjeggmeisen hekker i takrørskog, og forekommer lokalt mange steder i Europa og videre østover gjennom Asia. Arten inndeles gjerne i tre underarter. Den ble registrert første gang i Norge i Østfold i 1980, men første hekkefunn ble gjort i 1992. Skjeggmeisa hekker nå fåtallig fra Østfold til Rogaland, men observasjoner er gjort nord til Nord-Trøndelag.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 6–16 par. Skjeggmeisa er, på grunn av liten bestand, klassifisert som nær truet (NT) i den norske rødlista. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) i den internasjonale rødlista.

Skjeggmeisa er følsom for kalde og snørike vintre, og bestanden kan bli betydelig redusert under slike forhold. Kombinasjonen av kulde, lite næring (takrørfrø) og korte dager for næringssøk er uheldig. Det virker imidlertid som bestanden er i stand til å bygge seg raskt opp igjen etter en slik reduksjon, noe som kan tilskrives høy kullstørrelse og flere kull i året.

Trekk

Nordlige bestander av skjeggmeis er delvis streiffugler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

skjeggmeis
Panurus biarmicus
Tidligere vitenskapelig navn

Panurus biarmicus biarmicus

Artsdatabanken-ID
4360
GBIF-ID
2493367

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg