Skjeggklokke, Ringve
Skjeggklokke, Ringve botaniske hage, Trondheim
Skjeggklokke, Ringve
Lisens: CC BY SA 3.0

Skjeggklokke er en flerårig plante i klokkefamilien som blir mellom 15 og 45 centimeter høy og har færre enn ti lyst blå, klokkeforma blomster med karakteristiske hår innvendig. Den er en urt som har svært begrensa geografisk utbredelse i Norge, idet den bare finnes i Etna-Dokka-området i Oppland. Nærmeste voksested utenom dette er mellomeuropeiske fjelltrakter.

Faktaboks

Etymologi
av latin barbatus, ‘som har skjegg’
Vitenskapelig navn
Campanula barbata
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
EN – Sterkt truet

Skjeggklokke er vurdert til kategorien «sterkt trua – EN» i Artsdatabankens rødliste.

Beskrivelse

Både stengel og blad hos skjeggklokke er dekka av stive hår. Stengelen er mellom 15 og 45 centimeter høy med hele, ganske små og smale blad. Rosettbladene er betydelig større enn stengelbladene, men også disse er lansettforma. Blomstene er to til tre centimeter lange og henger rett nedover slik at åpningen peker mot bakken. Kronefargen er lyst blå uten innslag av fiolett som andre klokkearter kan ha.

Kronas form er karakteristisk med tydelig innsnevring mot åpningen, og kronflikene bøyer seg utover i nær rett vinkel på krona. Innsida av krona har ganske lange, lyse hår som har inspirert navnet på arten. Utsida av krona er uten hår bortsett fra en stripe midt på hver av de fem kronflikene. Begerbladene er ganske korte og smale og ligger klemt tett til krona. Buktene mellom begerflikene er bøyd bakover, slik at det kan se ut som det er et ekstra sett kronbladfliker mellom de egentlige flikene. Det er tre arrfliker, og de er ganske korte.

Utbredelse

Skjeggklokke, nærbilde av blomst, Ringve
Nærbilde av blomst hos skjeggklokke (i en uvanlig vinkel), Ringve botaniske hage, Trondheim.
Skjeggklokke, nærbilde av blomst, Ringve
Lisens: CC BY SA 3.0

Økologisk utbredelse for skjeggklokke er i bjørkeskoger, rasmark, setervoller og grasbakker i noe høyereliggende områder. Arten er relativt konkurransesvak og er avhengig av moderat forstyrrelse i habitatet for å opprettholde populasjon. Slik forstyrrelse kan være jordras, snøras, beiting eller slått. Endringer i bruk av jordbruksland, som redusert beite og slått, gjør at habitatene til skjeggklokka vokser igjen med skog. Derfor reduseres artens utbredelse i noen områder.

Geografisk har arten en svært begrensa utbredelse i Norge. Utover noen forekomster i Hemsedal i Buskerud, finnes arten kun i et område av Oppland med senter i kommunene Lillehammer, Gausdal, Nordre Land og Etnedal. Skjeggklokke er vurdert til «sterkt truet» i rødlista av 2021.

De nærmeste forekomstene av arten er i mellomeuropeiske fjell; Karpatene, Sudetene og Alpene.

Reproduksjon

Skjeggklokke pollineres av insekter, men det finnes få rapporter på konkrete arter. Imidlertid er ulike humlearter observert som besøkere i Alpene.

Fruktene hos skjeggklokke er kapsler, og skjeggklokke hører til den delen av klokkeslekta der kapslenes åpninger sitter nederst ved basis av blomsten. Siden de modne kapslene peker nedover, vil frøene holdes tilbake i kapslene til de utsettes for en så stor bevegelse at frøene kan unnslippe gjennom hullene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

skjeggklokke
Campanula barbata
Artsdatabanken-ID
100927
GBIF-ID
5409958

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg