planteslekt i korsblomstfamilien. Ett- eller toårige arter. Bladene er langstilket, tykke og saftige, blomsten er hvit og skulpen eggformet eller kulerund. 25 arter, de fleste i fjellene i Asia. Tre arter i Norge.
Skjørbuksurt, C. officinalis, blir 3–40 cm høy, vokser på havstrand fra Hvaler til Sør-Varanger, i Nord-Norge går den også opp i fjellene. Den finnes i tre underarter, vanlig skjørbuksurt, C. officinalisssp.officinalis, fjordskjørbuksurt og kildeskjørbuksurt. De tre underartene har litt forskjellig utseende, økologi og utbredelse.
Dansk skjørbuksurt blir 3–20 cm høy, er ettårig og forholdsvis spinkel. Den har en sørlig utbredelse og er funnet ytterst på kysten fra Østfold til Rogaland.
Engelsk skjørbuksurt, C. anglica, blir 10–40 cm høy og er oftest flerårig. Den er blitt funnet på Sørlandet først i nyere tid.
Skjørbuksurt inneholder askorbinsyre (vitamin C). Så langt tilbake som vi har opplysninger om den, har den med god virkning vært brukt mot skjørbuk, særlig i Nord-Norge. I folkemedisinen ble planten også brukt som urindrivende middel, mot munnbetennelse og løse tenner.