skjærpiplerke

Skjærpiplerka er litt større enn trepiplerke og heipiplerke og betydelig mørkere i fjærdrakten, som er gråbrun og spraglete i tillegg til at den har mørke bein.

Tidligere var skjærpiplerke, vannpiplerke og myrpiplerke klassifisert som en og samme art, og det kan være vanskelig å skille disse i felt. Den nordiske underarten av skjærpiplerke kan i vårdrakt ligne svært mye på vannpiplerka, men den har ofte et mer streket underparti og de ytterste stjertfjærene er gråhvite hos skjærpiplerka.

Skjærpiplerka hekker langs kysten i Vest- og Nord-Europa. I Norge finnes den på de fleste steder langs hele kysten. Særlig under fugletrekk om våren og og høsten opptrer den i flokker og alene langs kysten, der den søker etter mat langs strandkanten, gjerne der det er ilandskylt tang og tare.

Reiret består av gress og mose og er fôret med fine strå, og plasseres i en fjellsprekk eller en grop på bakken. Skjærepipelerker legger 4–6 egg. De er gråhvite med mørke flekker, og ruges av hunnen i 14–15 dager. Ungene blir flygedyktige etter 16 dager.

Skjærpiplærka har partiell migrasjon: En del overvintrer langs norskekysten, mens andre overvintrer langs kysten fra Vest-Europa til Nordvest-Afrika. Ringmerking har vist at norske skjærpiplerker treker til Storbritannia, Danmark, og nordkysten til Nederland og Frankrike. De sørligste norske funnene var frem til 2021 fra nordkysten på Spania.

• erlefamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om skjærpiplerke