skjære – folketro

Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden, noen mente også at det hendte skjærtorsdag og at den hadde fått sitt navn etter det. Skjæra ble regnet for å være synsk og for å tilhøre huldra. Olsok var den hos huldra eller fanden, som beholdt de feteste. Man måtte ikke drepe skjæra eller ødelegge reiret; da hevnet den seg, og man ville miste lykken med buskapen. Skrek den nær huset, satt på taket, hakket i veggene el.l., varslet det fremmedfolk. Skrek den om natten, skulle det bli brann. Satt den på husdyr eller fulgte buskapen om morgenen, var det et dårlig tegn. Bygde den nytt reir, betydde det død. Var skjæra den første fuglen i juleneket, varslet det uår. Skjæra var en sladrefugl; spiste man skjæreegg, eller var skjæra det første levende man så skjærtorsdag morgen, ville man bli sladderaktig. Skjæreegg er prikket; hvis en gravid spiste slike egg, ville barnet bli fregnet. Mange steder ble skjæra imidlertid ansett for å være en lykkefugl. Godt år ble det om den sparket i tørrhøyet eller i gjødselen på åkeren.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Folketro

Ina Louise Stovner Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.