skipsarbeidsloven

Loven gjelder for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på norske skip. Den gjelder imidlertid ikke for arbeidstakere som bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn. Deler av loven, blant annet kapittel 10 om diskriminering, får anvendelse også for andre (dvs. folk som ikke er arbeidstakere) som har arbeid om bord på norske skip. Loven gjelder likevel ikke den som bare arbeider på skipet mens det ligger i havn. Den gjelder heller ikke for arbeidstakere som gjør tjeneste på Forsvarets skip, med unntak av sivilt personell på skip befraktet av Forsvaret.

Lovens kapittel 2 handler om rederiets og arbeidsgivernes plikter. Rederi og arbeidsgiver er ikke alltid den samme. Rederiet er den som i henhold til skipssikkerhetsloven er å anse som «driftsansvarlig selskap» i henhold til det sikkerhetsstyringssertifikatet som er utstedt. Arbeidsgiver er derimot, som i arbeidslivet ellers, den som har arbeidsgiveransvaret overfor de ansatte.

Kapittel 3 i loven handler om ansettelse. Som i arbeidslivet ellers skal ansettelse skje ved en skriftlig arbeidsavtale.

Kapittel 4 handler om lønn, kapittel 5 om opphør av arbeidsforhold (oppsigelse og avskjed), kapittel 5 A om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og kapittel 6 om tvister om arbeidsforhold. Kapittel 7 dreier seg om permisjoner. Det meste i disse kapitlene er regler som er de samme som i arbeidsmiljøloven. Derimot er kapittel 8 preget av at dette dreier seg om arbeid på skip, siden dette kapittelet dreier seg om rederiets og skipsførerens omsorgsplikter. Kapittel 9 dreier seg om skipstjenesten, blant annet om retten til å gå i land, og den retten de som har sitt arbeid om bord, har til å klage til rederiet på forhold vedrørende skipstjenesten og arbeidsforholdet for øvrig. Kapittel 10 har regler om vern mot direkte og indirekte diskriminering. Kapittel 11 inneholder regler om informasjon og drøfting, med blant annet en bestemmelse i § 11-1 om at i virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for ansettelsesforholdene med arbeidstakernes representanter.

Det har helt siden Christian 5s Norske Lov av 1687 vært lovregulering av den såkalte mannskapsretten. Disse reglene ble skilt ut til en egen sjømannslov av 16. februar 1923, som ble skrevet i samarbeid med de andre nordiske landene. Loven av 1923 ble erstattet av en ny sjømannslov 17. juli 1953, som i sin tur ble erstattet av sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18. Sjømannsloven var den gang den sentrale vernelov for sjøfolk, som var unntatt fra den daværende arbeidervernloven, som var arbeidsmiljølovens forgjenger.

I 2011 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle komme med forslag til revisjon av sjømannsloven tilpasset dagens forhold. Selv om det hadde vært foretatt enkelte endringer i sjømannsloven av 1975, var den aldri blitt gjenstand for en total revisjon og var derfor i ferd med å bli foreldet. Det hadde i mellomtiden blant annet skjedd endringer i internasjonal rett med Maritime Labour Convention, som ble inngått i 2006 med ikrafttredelse i 2013. Konvensjonen innebar blant annet en ny definisjon av rederi (se ovenfor). Revisjonsarbeidet munnet ut i skipsarbeidsloven, som trådte i kraft 20. august 2013.

• arbeidsrett
• arbeidsmiljøloven
• skipssikkerhetsloven