eldre masseenhet brukt i nordiske og tyske land, opprinnelig ved skipsfart, men senere ved alt salg av varer i store kvanta, f.eks. jern, fisk, salt, kull og høy. Etter Magnus Lagabøtes landslov skulle et skippund være lik 24 vetter à 285/6 merker, dvs. 692 merker eller ca. 148 kg. Fra 1683 var et skippund lik 20 lispund eller 320 skålpund = 159,4 kg. Etter innføringen av metersystemet ble et skippund satt til 160 kg.
skippund
- Etymologi
- norrønt, fra mnty.