skifeltskyting – Store norske leksikon

Skifeltskyting (ofte bare omtalt som skifelt) er en idrett som kombinerer feltskyting med langrenn i klassisk stil. Skyteprogrammet gjennomføres på ulike hold og med forskjellige våpentyper og kaliber, alt etter hvilken klasse det konkurreres i.

I seniorklassene konkurreres det med grovkalibrede våpen, og opprinnelig ble det bare skutt på ukjent avstand. Det skytes mot ikke-standardiserte pappfigurer, og hvis ikke annet er oppgitt har utøverne våpenet på standplass mellom skytingene.

Den største forskjellen fra skiskyting er at i skifelt teller skytedelen mer, og det gås langrenn i klassisk stil i stedet for fristil. Skifelt organiseres av Det frivillige Skyttervesen (DFS), og er således nærmere tilknyttet skytesporten enn skiskyting, som via organiseringen i Norges skiskytterforbund og da Norges idrettsforbund, er nærmere tilknyttet skisporten.

Historikk

Skifeltskyting kom opprinnelig fra Sverige, der ble sporten etablert i perioden rundt andre verdenskrig. I Norge ble skifelt introdusert midt på 1950-tallet.

Øvelsen har også blitt kalt «nordisk skifeltskyting», noe som gjenspeiler øvelsens nedslagsområde. Skifelt har ikke etablert seg utenfor Norge og Sverige, og det arrangeres ikke internasjonale mesterskap. Sporten har også fått liten offentlig oppmerksomhet, men er godt etablert rundt omkring i den norske skytterlagsbevegelsen.

Det første NM i skifelt ble arrangert i 1958. Kvinnene har hatt NM siden 1993.

Øvelser

I seniorklassene skytes det med grovkalibrede våpen (grovfelt). I junior-, rekrutt- og veteranklassene (65+) konkurreres det med finkalibrede våpen (finfelt) på fast skyteavstand 100 meter.

Normaldistanse

Normaldistansen for senior er 12 km for menn og 8 km for kvinner. Mennene skyter 6×5 skudd liggende. Kvinnene skyter 6×3 liggende. Det skytes på ukjent skyteavstand. Hver bom gir 3 minutter tilleggstid.

I finfelt gir bom 1 minutt i tillegg.

Sprint

For senior er distansen i sprint 5 km, med 2×6 skudd for begge kjønn. Det skytes først liggende så stående. Hver bom gir 1 minutt i tillegg. Det skytes på en forhånddsoppgitt avstand.

I finfelt gir bom 30 sekunder i tillegg.

Stafetter

Det arrangeres stafetter på normaldistanse og i sprint for begge kjønn. Også her konkurrerer seniorklassene i grovfelt. I menn og kvinner senior normaldistanse er stafettetappene 5 km. Herrelagene har tre utøvere, kvinnelagene to utøvere. Det skytes 2×5 skudd per etappe, med 3 ekstraskudd per serie.

I sprintstafett senior (både for menn og kvinner) er hver etappe på 2 km. Herrelagene har tre utøvere, og kvinnelagene to utøvere. Det skytes én serie på fem skudd med tre ekstraskudd per etappe. Den siste skytingen skal være stående.

I stafettene gås det én strafferunde per bom. Strafferunden er på 200 m, noe som betyr at skytingen også her har større betydning enn i skiskyting.

Skogsløp med skyting

Skogsløp med skyting, eller bare skogsløp, er en øvelse som kombinerer løping i forskjellig former for terreng med skyting. Øvelsen bygger ellers på de samme prinsippene som skifelt, men har sitt eget mesterskap med egne distanser og skyteprogram. Det har blitt arrangert NM i disiplinen siden 1993.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skiskyting

Magne Bolme