skarabider

De fleste norske skarabide-artene er relativt store og har en robust kroppsform. Skarabidene har korte og kraftige bein med markante tagger på fremste beinpar, som ofte brukes til å grave med. Hodet har to antenner med flere blad (lameller) som kan foldes sammen slik at antennen ser ut til å ha en klump ytterst (som kalles bladkølle). Billene er flyvedyktige og de største artene lager en dyp brummelyd når de er på vingene.

Hos noen arter er det lett å se forskjell på kjønnene (seksuell dimorfi), da hannene har utviklet hornlignende strukturer på hodet eller mellomkroppen, oftest gjennom seksuell seleksjon.

En skarabidelarve er hvit, med gjennomskinnelig hud og tykk kropp med oppsvulmet bakende. Den har tre par leddelte bein på forkroppen og en hard, brunaktig hodekapsel med kraftige kjever og små antenner med fire ledd. På engelsk heter skarabidelarver «grub» etter det gammelgermanske ordet for «å grave». Kroppsformen danner en karakteristisk C-form. Når larven er fullt utvokst, danner den en puppe med synlige kroppsdeler og gjennomgår fullstendig forvandling (holometabola) til voksen bille.

Skarabidelarven klekkes fra et egg som er lagt i nærheten av eller i larvens næringskilde. Larvestadiet varer fra ett til ti år, avhengig av art og næringstilgang. Larver som lever av næringskilder med lavt næringsinnhold og som skal bli store biller, har lang utviklingstid. Norges største bille, neshornbillen, kan bli opptil 40 millimeter og bruker opptil fem år fra egg til voksen bille.

Gjødselbiller og gjødselgravere har larveutvikling i dyremøkk. Eremitt og flere arter gullbasser, deriblant humlebille, har larveutvikling i vedmuld, som er en blanding av råtten ved og annet dødt organisk materiale som samler seg opp i hule trær. Praktskarabider og oldenborrer beiter som larver på røtter under jorda.

De voksne billene har små munndeler og må ernære seg av flytende føde som nektar, eller av små partikler som finnes i dyremøkk, bladverk eller råtnende frukt og sopp. Flere arter lever av nektar og pollen og fungerer som bestøvere. Gullbasser kan man for eksempel ofte finne på skjermplanter eller i andre blomster med lett tilgang til pollen og nektar. Disse artene har relativt mye behåring på bein og undersiden av kroppen som pollen fester seg i. Gjødselbiller og gjødselgravere lever av møkk fra pattedyr. Mens gjødselbiller har larveutvikling inni dyremøkka, vil gjødselgravere som navnet tilsier grave tunneler under møkka og frakte møkk ned i tunnelene til larvene sine.

Skarabider er en stor og viktig insektfamilie med mange arter som fyller flere økologiske nisjer. Spesielt på larvestadiet bidrar de med sirkulering av næringsstoffer fra dødt, organisk materiale. Biller som eter pollen og nektar, pollinerer planter i naturen og planter som er viktig for matproduksjonen vår. Gjødselbiller og gjødselgravere er svært effektive nedbrytere både som larver og voksne, og forhindrer spredning av skadegjørende organismer (patogener) fra avføring mellom beitende dyr. De kan også bidra til å spre frø som har vært gjennom pattedyrs fordøyelsessystem.

Larver av kastanjeoldenborre, sankthansoldenborre og hageoldenborre beiter på levende røtter og kan skade gressplener. Fugl og grevling kan også gjøre skade på hager, parker og golfbaner når de graver etter larvene på jakt etter mat.

Navnet skarabide kommer fra ordet skarabé etter den afrikanske gjødselbillen, Scarabaeus sacer, som spilte en vesentlig rolle i gammel egyptisk mytologi. Skarabeen er et velkjent motiv i kunst- og kulturhistorien.

I flere verdensdeler brukes larvene til skarabidene som mat (entomofagi) og utgjør en god næringskilde med høyt innhold av proteiner, mineraler og vitaminer. Som karismatiske arter er skarabidene populære samleobjekt.

På verdensbasis er det registrert nærmere 30 000 arter i familien skarabider med 17 underfamilier. De er vanlige på alle verdens kontinenter med unntak av Antarktis. I Norge finnes det 53 arter innenfor skarabidefamilien og de er registrert i alle landsdeler.

• Rike: Dyreriket, Animalia
• Rekke: Leddyr, Arthropoda
• Klasse: Insekter, Insecta
• Orden: Biller, Coleoptera
• Overfamilie: Scarabaeoidea
• Familie: Skarabider, Scarabaeidae

Norske underfamilier med arter:

• Sandkrypere (Aegialiinae): bredsandkryper, smalsandkryper, rødsandkryper
• Gjødselbiller (Aphodiinae): 35 arter
• Gjødselgravere (Scarabaeinae): sandgjødselgraver, enggjødselgraver og dverggjødselgraver (antatt utdødd)
• Gullbasser (Cetoniinae): hårgullbasse, maurgullbasse, praktgullbasse, eikegullbasse og humlebille
• Eremitt (Trichinae): eremitt
• Hornbiller (Dynastinae): neshornbille
• Oldenborrer (Melolonthinae): sankthansoldenborre, kastanjeoldenborre
• Praktskarabider (Rutelinae): hageoldenborre, Anomala dubia
• Småoldenborrer (Sericinae): brun oldenborre

Tordivler hørte tidligere inn under familien skarabider og har lignende utseende og atferd som gjødselgravere, men har nå fått sin egen familie i systematikken Geotrupidae.

Skarabider som er knyttet til kulturlandskapet og er avhengig av naturbeitemark har mange rødlistede arter som anses som truet. Nærmere halvparten av gjødselbillene er truet og av gjødselgravere er to arter sterkt truet og én antatt utdødd. Eremitten, som er avhengig av den spesielle næringsnisjen gamle, hule lauvtrær, er kritisk truet.

• biller
• gullbasser
• oldenborrer
• gjødselbiller
• eremitt
• neshornbille