skalldyroppdrett

Skalldyroppdrett. Blåskjelldyrking i Lysefjorden. Om våren fester blåskjell-larvene seg til fem meter lange «samlebånd» som henger ned fra bøyer i vannet. Blåskjellene lever av algene i vannet og er modne for høsting etter snaue to år. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Skalldyroppdrett er oppdrett av sjølevende krepsdyr, muslinger og pigghuder. I norske farvann dreier det seg om arter som hummer, kreps, kongekrabbe, blåskjell, kamskjell, og østers og kråkebolle.

Oppdrett av skalldyr blir ansett å ha potensial til å bli en betydelig kystnæring i Norge, men mengdene av oppdrettet skalldyr er i dag relativt små. I 2019 ble det solgt 2164 tonn oppdrettet skalldyr til en verdi av 28,7 millioner kroner, og skalldyroppdrett ansetter om lag 100 personer. Den viktigste arten er blåskjell, som står for ca. 99% av salget.

Rettigheter

Skalldyroppdrett reiser spørsmål om rettigheter til gjenfangst både av den utsatte arten og forekomster av ville arter i samme område (se havbeite, kulturbetinget fiske). Avklaring av disse rettigheter kom med havbeiteloven i 2000 og påfølgende vedtekter i 2003. Havbeiteloven ble i 2005 erstattet av akvakulturloven.

Blåskjell

Siden 1970-årene har det vært gjort flere forsøk på å etablere blåskjelldyrking som kystnæring. Forsøkene på blåskjelloppdrett har til nå vært preget av dårlig lønnsomhet, og flere anlegg har gått konkurs. I 2019 ble det oppdrettet og solgt 2134 tonn blåskjell til en verdi av 24,5 millioner kroner.

Hummer

Forsøk med kultivering av hummer ble utført av Gunder Mathiesen Dannevig ved Flødevigen utenfor Arendal allerede i 1880-årene. Hundre år senere ble det igjen forsøkt med oppdrett av hummer. I 1980-årene ble det bygd et anlegg for produksjon av hummer på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, og i 1998 etablerte Kvitsøy kommune Kvitsøy Hummerklekkeri. I dag er hummeroppdrett en begrenset virksomhet, og i 2019 ble det oppdrettet i underkant av 8 tonn hummer.

Kamskjell

Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen. Skjellene settes deretter ut som 3–5 cm store setteskjell i innhegninger på havbunnen. Det tar 4–5 år for et kamskjell å nå konsumstørrelse. I 2019 ble det oppdrettet 12 tonn kamskjell til en verdi av 363.000 kroner.

Kråkebolle

Det har blitt gjort forsøk med oppfôring av kråkeboller for å øke rogninnholdet både fra sjø- og landbaserte anlegg. Forsknings- og utviklingsmiljøene har også gjort forsøk på oppdrett fra larvestadiet og frem til konsumferdig produkt. Det er foreløpig ingen nevneverdig kommersiell virksomhet basert på oppdrett av kråkeboller.

Østers

I Europa har dyrking av flatøsters lange tradisjoner. I Norge ligger tyngdepunktet for produksjonen av flatøsters i Sunnhordland. Her er det flere mindre dyrkere som inngår i samarbeid. Tradisjonelt produseres østersyngelen i soloppvarmede poller, der stamskjellene gyter fritt i vannmassene og yngelen samles på ulike typer samlere. Yngel produseres i klekkeri eller ved kombinasjon av klekkeri og poll. Skjellene dyrkes videre til salgbar størrelse i kassesystemer i sjø eller i østerspoller. I dag ligger de fleste østerspoller brakke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev hans petter hansen

Jeg var på Kreta og der serverte de en hummer ....lobsterkrabbeØnsker inffo om dette dyret.

skrev Turid M. Heen Wenn

Hvordan oppbevares/lagres østers på best mulig måte. Svar imøtesees med takk

svarte Svein Askheim

Det er nok ikke de samme artene av hummer og krabber på Kreta som i Norge - skalldyr finnes det mange ulike arter av. Se f. eks. bokstavhummer.Skalldyr kan fryses, men de bør helst spises ferske - de har kort holdbarhet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg