Sjimpanse som spiser fiken i Uganda.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Sjimpanser har kjøtt som en del av kostholdet, denne har klart å stjele en liten antilope fra en bavian i Gombe i Tanzania.
.
Lisens: Gnu FDL

Sjimpanse er art av store menneskeaper som er nærmere beslektet med mennesker enn med orangutanger og gorillaer. De lever i Afrika, i spredte bestander øst og vest for Kongoelven. Sjimpansenes avanserte adferd har vært tema for mye forskning.

Faktaboks

Uttale
sjimpˈanse
Etymologi
engelsk chimpanzee, fra et språk i Angola
Vitenskapelig navn
Pan troglodytes
Beskrevet av
(Blumenbach, 1775)
Global rødlistestatus
EN – Sterkt truet

Beskrivelse

Eldre sjimpanser kan bli grå i håret.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Sjimpanser har armspenn som utgjør omtrent halvannen ganger kroppshøyden. Dette gjør at de har en ganske oppreist stilling når de går på alle fire. Når de står på bakbena er høyden 1 til 1,7 meter. Hanner veier 35–70 kilo mens hunner veier 25–50 kilo. I fangenskap kan de bli en god del tyngre. Som andre menneskeaper er de haleløse.

Hode og hender

Sjimpanser har lange fingre som er bøyd innover når de går på alle fire på bakken.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Sjimpansens hode har utstikkende munnparti, utstående ører og kraftige øyenbrynsbuer. Øynene er ganske små og brune med runde pupiller. Leppene er svært bevegelige. Hjørnetennene og jekslene er kraftige. Hendene til sjimpansene er lange, med lange fingre, unntatt tomlene. Når sjimpansene går på bakken er det ytterste leddet på fingrene bøyd inn i håndflaten. Under klatring brukes hendene som kroker når sjimpansene svinger seg fra gren til gren.

Hud og hår

Sjimpansepelsen er brunsort til sort. Huden i ansiktet, på fingrene, i håndflatene og fotsålene er pelsfri. Den er ofte lysere enn pelsen, mot brunrosa (hos unger), og kan være flekkete. Også rumpa til voksne sjimpanser er pelsfri og kan være utstående. Hos hunnen endrer den form og farge etter hvorvidt hun er fruktbar. Når hun er på det mest fruktbare vil huden på baken og kjønnsorganet være sterkt rosa og svulmende. Hos unger er rumpa dekket av hvit pels. Sjimpanser mister hår på hodet med alder og får grå hår på ryggen.

Levevis

Sjimpansemor som klatrer med ungen sin hengende på brystet.
.

Sjimpansene lever i tropisk skog, i mosaikkskog og på sletter (savanner) opp til 2700 meter over havet. I Vest-Afrika er leveområdene nå også delvis i landbruksområder som palmeoljeplantasjer.

Altetere

Sjimpanser er altetende og spiser det som er tilgjengelig avhengig av tid og sted. Omtrent halvparten av kosten består vanligvis av frukt, og resten av andre plantedeler, sopp, egg, insekter og mindre pattedyr. Sjimpansene har et større innslag av kjøtt i dietten enn de andre menneskeapene. De kan gå sammen om å jakte på andre pattedyr, som oftest mindre aper, som kolobusaper. Det er også dokumentert tilfeller av kannibalisme.

Redskaper

Sjimpanser kan bruke redskaper til å skaffe seg mat. Det kan for eksempel være pinner som stikkes inn i termittuer eller steiner som brukes til å knekke nøtter.

Levested

Sjimpanser er dagaktive og bruker mye av sin aktive tid på bakken, der de går rundt og leter etter mat. Til tross for størrelsen er de også gode klatrere og bruker trær til å hvile og til å samle frukter. De lager reder av plantemateriale der de sover om nettene.

Dynamiske flokker

Sjimpansene lever i grupper med flere voksne hunner og hanner og deres avkom. Den gjennomsnittlige flokkstørrelsen er 35 individer, men antallet kan være opp til 150. Flokkstrukturen er dynamisk og flokker kan slå seg sammen og oppløses over tid. Sjimpanser har god hukommelse og kan kjenne igjen individer de ikke har sett på flere år. De kan bruke tegnspråksignaler som en slags navn for forskjellige individer. Når ulike flokker møtes kan det oppstå aggresive konfrontasjoner, men det kan også gå fredelig for seg.

Kompleks sosial struktur

Sjimpansebaby
Sjimpanseunge hos moren eller en annen voksen sjimpanse. Sjimpansene lever i løse samfunn med opp til 150 individer som deler territorium.
Av .

Sjimpanser benytter avanserte former for kommunikasjon og kan uttrykke følelser og overføre informasjon ved hjelp av lyder, mimikk, kroppsspråk og berøring. De sosiale båndene mellom sjimpanser er komplekse og varierer mellom individer både etter hva slags slektskap det er mellom dem og av situasjon. Voksne hanner innen en flokk kan tilbringe mye tid sammen og utveksler pelsstell i større grad enn hunner. De har også ritualer for hilsing som bekrefter individenes sosiale status. Dominerende hanner kan ha fortrinn i tilgang til mat og til fruktbare hunner. Hanner som er lavere på rangstigen kan danne allianser med hverandre eller dominerende hanner for å oppnå fordeler. For hunnene finnes de viktigste relasjonene mellom familiemedlemmer.

Sjimpanser i alle aldre deltar i lek. Leken kan bestå av kiling, jaging og lekeslossing og er med på å styrke de sosiale båndene individer i mellom.

Partnervalg

Utveksling av pelstell er en måte styrke de sosiale båndene mellom individer.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Studier av partnervalg hos sjimpanser har vist at ikke alle er like ettertraktede. Hanner vil ofte foretrekke eldre hunner som er rolige. De har også en preferanse for fremmede hunner. Også hunnene velger mellom ulike paringspartnere ofte basert på forholdet de har til hannene utenom den fruktbare perioden. Paringer mellom nære slektninger forekommer, men langt sjeldnere enn hvis partnere skulle ha blitt valgt tilfeldig. Paring initieres ved at hannen vifter med sin knallrosa, erigerte penis. Hvis dette ikke er nok for å tiltrekke seg hunnens oppmerksomhet kan han også lage dansende bevegelser og trampe i bakken.

Sjimpanser formerer seg året rundt og hunnene har en hormonsyklus på 36 dager. Ved eggløsning kan det synes på lang avstand at hunnen er paringsklar på grunn av den hovne og rosa bakparten. Både hanner og hunner parer seg med flere partnere. Sex mellom sjimpanser har også en sosial funksjon og kan foregå mye oftere enn det som er nødvendig for reproduksjon. Også dyr som ikke har nådd kjønnsmoden alder kan delta. I noen tilfeller kan dominerende hanner forhindre en fruktbar hunn i å pare seg med andre hanner enn seg selv. Det hender også at et par bestående av en hann og en hunn søker seg vekk fra flokken for å være monogame i en periode på opp til noen måneder.

Reproduksjon og livsløp

Mimikk er viktig i kommunikasjon mellom sjimpanser.
.

Drektighetstiden til sjimpanser er i overkant av 7,5 måneder og hunnen føder normalt én unge (i noen tilfeller to). Som hos de fleste pattedyr er det moren som tar det største foreldreansvaret. Ungene blir ammet i 4–5 år og i denne perioden får ikke moren nye unger. Den første fødselen skjer vanligvis i 13–14-årsalderen og hunnene kan få unger til de er godt over førti år. Dødeligheten hos unger er høy og i snitt vil bare en tredel av ungene enn hunn får gjennom livet overleve. Unger som lever opp vil beholde et sterkt bånd til moren sin også som voksne. Levealderen for sjimpanser er opp til 50 år i naturen og 60 år i fangenskap.

Kulturelle forskjeller mellom bestander

Vestlig sjimpanse i Sierra Leone.
.

Den kjente forskeren Jane Goodall var den første til å i 1960 beskrive sjimpansers bruk av redskaper, noe man på den tiden trodde var forbeholdt mennesker. Bestanden hun observerte tett over mange år, og fortsatt studerer, lever i Gombe på bredden av Tanganyikasjøen i Tanzania. Etterhvert som bestander i ulike deler av Afrika ble studert på nært hold forsto man at redskapsbruken varierte fra sted til sted. Det ble også klart at ulik adferd ble lært ved observasjon av andre sjimpanser og overført mellom generasjoner.

Utbredelse og systematikk

utbredelse av sjimpanse

Utbredelse av sjimpanse (Pan troglodytes). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

utbredelse av sjimpanse

Sjimpansen er den av de store menneskeapene (unntatt mennesket) som har det videste utbredelsesområdet. Den finnes fra sør i Senegal og Guinea i Vest-Afrika og i spredte bestander østover langs et skogsbelte til de vestlige delene av Tanzania og Uganda. Arten deles inn i fire underarter, to øst for og to vest for Kongoelven. Genomstudier har vist at de østlige og vestlige sjimpansene er ulike nok til å betraktes som forskjellige arter. De fire underartene har alle adskilte utbredelsesområder.

Dvergsjimpanse, som også kalles bonobo, er den nærmeste slektningen til sjimpanse.

Status og trusler

Sjimpanse er regnet som sterkt truet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). I løpet av 1900-tallet er det antatt at antallet sjimpanser ble redusert fra et par millioner til omtrent 200 000. Nedgangen pågår fortsatt og IUCN tror bestanden vil halveres innen 2050. Til tross for at sjimpanser er fredet, og bor i flere beskyttede områder er ulovlig jakt den største trusselen. Den selges blant annet som bushmeat, og omfanget øker i takt med befolkningsvekst, og med intensivering av gruvedrift i leveområdene. Ungene til de drepte dyrene vil ofte omsettes som kjæledyr eller til private dyrehager. Etterspørselen er stor og prisene høye, så det hender at også voksne sjimpanser drepes for å kunne fange unger.

Den økende menneskelige aktiviteten fører også til omfattende habitatødeleggelser. I landbruksområder oppstår konflikter mellom dyr og mennesker som fører til at mange sjimpanser blir drept, blant annet ved bruk av gift. Smittsomme sykdommer, spesielt ebola, er også en viktig dødsårsak for sjimpanser. Siden de likner så mye på oss er de også utsatt for mange andre sykdommer som bringes inn i leveområdene av mennesker. Dette gjelder spesielt for sjimpansebestander som er tilvendt tilstedeværelse av folk og som er turistattraksjoner.

Kjente sjimpanser

Sjimpanse
Sjimpanse utendørs i dyrehage.
Sjimpanse
Av /Shutterstock.

I Norge er sjimpansen Julius som bor i dyreparken i Kristiansand en berømthet. Han ble en kjent gjennom barne-TV som nyfødt i 1980 og er fortsatt en attraksjon. Michael Jacksons kjente sjimpanse Bubbles ble født på et oppdrettsanlegg for forsøksdyr i USA i 1983. Han lever nå i et senter for store menneskeaper i Florida og skal ha blitt svært overvektig. En enorm porselensfigur av Michael og apen, signert Jeff Koons, tilhører samlingen til Astrup-Fearnley museet i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

sjimpanse
Pan troglodytes
GBIF-ID
5219534

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Burde ikke noen ord om The Ngogo Chimpanzee Project vært med i artikkelen? Det er jo et viktig studium for å kartlegge sjimpansenes levevis.

svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Det er jo ikke så ofte leksikonartikler nevner bestemte forskningsstudier, men det kan jo hende det er relevant i dette tilfellet. Jeg har videreformidlet det til fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg