Sjøsamer er de samene som bor langs kysten og ved fjordene, og som tradisjonelt har hatt fiske og husdyrhold som næringsvei. I bredere forstand betegner ordet «sjøsame» de samene som er fastboende på kysten, uansett næringsvei, og de samene som nedstammer fra den sjøsamiske fisker- og bondebefolkninga. Det finnes også egne sjøsamiske dialekter av nordsamisk, skjønt mange av disse er i dag i praksis utdødd på grunn av fornorskningspolitikken på 1800-tallet og 1900-tallet.

Bosted

Sjøsamene ble tidlig utsatt for kolonisering og assimilering. De norske bosetterne begynte først å slå seg ned ved kysten og etter hvert overtok de sjøsamenes tradisjonelle fiskeplasser og bosteder. Noen forskere mener at det i tidligere tider var sjøsamisk bosetning helt sør til Trøndelag, og kanskje enda lenger sør. Det har også funnes sjøsamer på Kolahalvøya i Russland, og på begge sider av Bottenviken. I dag er sentrumet for den den sjøsamiske befolkningen langs fjordene og på øyene i Troms og Finnmark.

Handel og samarbeid

Sjøsamene tok aktivt del i sør-nordgående og øst-vestgående handelsnettverk som pomor-handelen og hansa-handelen – både som byggere av båter som fraktet varer, deltakere i skipsfarten, produsenter av varer, selgere og kjøpere. De hadde tette bånd til reindrift-samene gjennom verdde-forhold som sikret gjensidig økonomisk nytte, ordningen med «sytingsrein» (rein eid av fastboende som ble tatt vare på av reindriftssamer), og slektskap som hadde oppstått via giftermål.

Fornorskingspolitikk

Fornorskingspolitikken som staten førte mot samebefolkninga på 1800-tallet og 1900-tallet slo spesielt hardt ned på kysten, noe som gjorde at mange sjøsamer følte de måtte la være å videreføre sin kultur, sitt språk og sin identitet til sine barn. Tyskernes nedbrenning av all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig var også utslagsgivende for fornorskinga på kysten, siden denne ødela alle materielle spor av den gamle samekulturen. De gamle sjøsamebygdene ble gjenreist etter en standardmodell som ikke hadde til hensikt å gjenskape lokalt særpreg.

Nyere tid

Det har siden 1990-tallet foregått en gjenoppblomstring av samisk identitet blant folk i sjøsamiske strøk og personer av sjøsamisk avstamning. Festivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Nord-Troms (første gang arrangert i 1991) har vært banebrytende i å løfte fram samisk kultur og identitet på kysten. Tradisjonelle sjøsamiske næringer som kystfiske og småskalajordbruk er imidlertid fortsatt truet, og samisk språk står fortsatt svakt blant store deler av den samiske befolkninga på kysten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Markus Haakonsen

Jeg har undersøkt litt her og der på Store Norske Leksikon og andre steder på nettet, og har kommet over et kart som viser at samer har også bosatt seg (tradisjonelt sett, ikke for å få jobb, men som "nomadefolk") i Sør-Norge, rundt Buskerud og Telemark. Er dette sant? Og hvis det er det, hvorfor har de slått seg ned der?

svarte Mikkel Berg-Nordlie

Hei,
Hvis det du tenker på er den eldste kjente samisk bosetninga på Østlandet så finner du mer om dette i denne artikkelen.
https://snl.no/Finnm%C7%ABrk

mvh
Mikkel Berg-Nordlie

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg