sivhauk

Den er en betydelig tyngre fugl enn sin slektning myrhauk. Både hannen og hunnen er spraglet i gulbrunt til rustbrunt, hannen med askegrå til blågrå stjert og vingeparti innenfor svarte vingespisser. Denne rustfargen er også avspeilet i det vitenskapelige navnet aeruginosus, som kommer fra latin og betyr 'rustfarget'. Hunnfugler og unge sivhauker har ofte en lys, nesten gulaktig, avsatt hodetegning. Sivhauken er mellom 43 og 55 centimeter lang og har et vingespenn på mellom 115 og 140 centimeter. Hannen veier 460–750 gram og er dermed ofte mindre enn hunnen som veier 640–1030 gram. Det er registrert to underarter av sivhauken. Arten er totalfredet.

Sivhauk hekker i store deler av Sentral,- og Øst-Europa og østover til Sentral-Asia. Arten hekket for første gang i Norge på Lista i 1975, og har også i enkelte senere år hekket på samme lokalitet. Siden 1990-årene er hekking påvist på noen få andre lokaliteter fra Østfold til Rogaland (Jæren). Mye tyder på at sivhauken kan være i ferd med å etablere seg i sump- og takrørområder også andre steder i Norge. Flere fugler som hekket i Norge var ringmerket i Sverige. BirdLife Norge har estimert den norske bestanden til mellom 24 og 44 par.

Bestanden i våre naboland er betraktelig større. I Sverige er bestanden vurdert til cirka 1500 par, i Finland mellom 700 og 1000 par og i Danmark til rundt 650 par. Bestanden i disse landene er også økende. Den økende bestanden i våre naboland har ført til at arten i Norge har fått en mindre alvorlig rødliste-kategori enn det bestanden skulle tilsi. Den er nå satt som nær truet på den norske rødlista.

Bestanden i Europa hadde en betraktelig økning i perioden 1980–2017. Den globale bestanden er estimert til mellom 300 000 og 550 000 par, og arten er satt som livskraftig på den internasjonale rødlista.

Trusler mot bestanden er hovedsakelig tørrlegging av våtmarksområder, jakt i enkelte land og forholdene på overvintringsområdet.

Sivhauken hekker i våtmarksområder med takrør og dunkjevle. Hunnen bygger reiret, som består av takrør og planterester og har en diameter på rundt 70 centimeter. Begge foreldrene kan fortsette å bringe inn mer reirmateriale gjennom hekkesesongen. Eggene legges i april–mai i Europa, men kan forsinkes til juni her i Norge. Hunnfuglen legger 3–6 egg som hun ruger i 31–38 dager. Ungene mates av begge foreldrene i 35–40 dager før de forlater reiret. Ungene holder seg derimot rundt foreldrene og får mat av disse i rundt én måned etter at de har forlatt reiret. Sivhauken blir kjønnsmoden etter rundt to år. Sivhauken er stort sett sosialt monogam, men polygyni, der hannen reproduserer med flere hunner, har blitt registrert.

Arten er hovedsakelig en trekkfugl, og det meste av den europeiske bestanden overvintrer i Afrika sør for Sahara. Noen av de østlige bestandene overvintrer i India. Enkelte steder i Spania opptrer sivhauken hele året.

Sivhauken lever stort sett av mindre pattedyr, som gnagere og opp til små kaniner og mellomstore fugler. Den er også registrert å spise både fugleunger og fugleegg. Den observeres oftest mens den flyr over takrørskogen speidende etter byttedyr.

• fugler

• BirdID: Faktaside om sivhauk