singerie

Uttale
sɛʒərˈi
Etymologi
fr., av singe, 'ape'

innen billedkunst og ornamentikk benevnelse for motiv, ofte humoristisk, med aper som hovedemne. Disse opptrer gjerne i menneskelig forkledning og i kinesisk sceneri. Singeriet har sin opprinnelse i renessansegrotesken og blomstret under rokokkoen. Den mest kjente representant var Chr. Huët.