simoni

Simoni er i kirkelig språkbruk navn på den forbrytelse å selge eller kjøpe en kirkelig rettighet for penger eller andre timelige goder. Som bibelsk begrunnelse anføres Peters fordømmelse av Simon Magus da denne ville kjøpe makten til å meddele Den hellige ånd (Apostlenes gjerninger kapittel 8, vers 18–24). Derav oppstod med tiden betegnelsen simoni.

Fra 300-tallet finnes kirkerettslige bestemmelser som setter avsettelse og ekskommunikasjon som straff både for ordinator og den ordinerte dersom noen har skaffet seg bispe- eller presteordinasjon ved bestikkelse.

I tidlig middelalder ble begrepet utvidet til å omfatte ansettelse i geistlige stillinger mot betaling eller løfte om avhengighet av verdslige herrer som hadde patronatsrett. Under investiturstriden brennemerket pave Gregor 7 keiserlige utnevnelser av biskoper som simoni. I den moderne romersk-katolske kirkerett spiller begrepet fremdeles en viss rolle.

Også i de protestantiske kirkene åpnet fremgangsmåten ved presteutnevnelser mulighet for å erverve embeter ved usømmelige midler. I Danmark-Norge måtte derfor fra 1554 den som skulle ordineres ved ed forsikre under sin prestevigsel at han ikke hadde skaffet seg sin utnevnelse ved simoni eller andre uhederlige midler. Denne eden ble avkrevd helt til den i 1870 ble erstattet av et presteløfte som ikke inneholder noe om simoni.