floem, den del av ledningsvevet som har til hovedoppgave å lede løste organiske stoffer. Produktene ved fotosyntesen, i første rekke sukker, ledes fra bladene gjennom silvevet til voksende organer og lagringsorganer. De egentlige ledningsbanene i silvevet utgjøres av silrør (se tegning). Et silrør består av en lang rekke enkeltceller, silrørelementer, som hver har en lengde på 0,1–0,5 mm. Skilleveggene (silplater) er gjennomhullet som en sil. Cellene er levende, men cytoplasma er ikke skarpt atskilt fra cellesaften, fordi tonoplastmembranen mangler. Silrørelementene mister cellekjernen under utviklingen, og man mener at cellenes aktivitet styres fra parallelt liggende følgeceller som har kjerne.
Transporten av organiske stoffer, først og fremst sukrose (rørsukker) fra bladenes fotosyntese, går fra celle til celle og passerer da silplatene. Ved vekstperiodens avslutning tilstoppes silplatene hos de fleste planter av et polysakkarid, kallose. Hvis dette ikke løses opp igjen neste år, må nye silrør dannes før sukkertransporten kan komme i gang. Dette ser ut til å være det normale. Nakenfrøede planter og bregner har i stedet for silrør meget lange silceller av en mer primitiv bygning med lite differensierte silfelter som finnes over det meste av cellens lengdevegger.
I silvevet finnes ofte en del fibrer eller styrkevevceller som utgjør det man kaller bast.
Se også ledningsstreng og ledningsvev.