Et renessansepar, utklippet silhuett av papir, 8,7x11,0 cm., utført av Wilhelm Otto Peters 1872. En silhuett består ofte av en eller flere figurer eller gjenstander som er klippet ut av mørkt eller svart papir, og som sees mot en lys bakgrunn.
/Oslo Museum, Digitalt Museum.
Lisens: Public Domain
Henry L. og Myron H. Church, papirklipp, 30,5x23 cm., utført av Auguste Edouart 1841.
The Art Institute of Chicago.
Lisens: CC0 1.0 Public Domain

Silhuett er et bilde som bare gir omrisset av det avbildede; innenfor konturene er alt ensfarget, gjerne svart. Prinsippet er delvis det samme som i greske vasemalerier.

Faktaboks

Uttale
silhuˈett
Etymologi
fra fransk silhouette, etter den franske minister Étienne de Silhouette (1709-1767)
Også kjent som

konturbilde, skyggebilde

Historikk

Silhuetter kjennes fra middelalderens Iran, i Europa fra 1500-tallet, men fikk sitt navn først på 1700-tallet etter den upopulære franske finansministeren Étienne de Silhouette (1709–1767). Hans samtidige betegnet ofte det som var sparsomt og fattigslig – og særlig portretter i form av et enkelt omriss eller skyggebilde – for å være «à la Silhouette».

Silhuetter var fra cirka 1750 til omtrent 1840 en veldig vanlig form for portrettkunst. Fram til cirka 1800 oftest malt under glass, etter 1800 gjerne klippet av svart papir. I Norge var silhuettkunsten veldig populær til langt ut på 1800-tallet. Den hadde her profesjonelle utøvere som tyskerne F. L. Schmitz og Louis Fehr. Etter oppfinnelsen av fotografiet mistet silhuettkunsten sin betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg