Sil er en fiskefamilie i ordenen piggfinnefisker. Familien omfatter små, langstrakte fisk med fremskytbar (protraktil) munn. Artene mangler bukfinner og har kun en enkelt, lang ryggfinne.
Totalt finnes det rundt 35 arter i familien, hvorav fem forekommer i Norge: havsil, småsil, storsil, glattsil og uflekket storsil.
Silen holder til over sandbunn der den ligger nedgravd i sanda på grunt vann om natta, mens de danner store stimer som jakter på dyreplankton, fiskeegg og fiskelarver om dagen. Silen mangler svømmeblære. Dette gjør at den kontinuerlig må svømme aktivt for ikke å synke. En annen effekt er at sil er vanskelig å se på ekkolodd.
Om vinteren ligger de nedgravd i sanda i en form for vinterdvale. For de vintergytende artene (småsil, havsil, uflekket storsil) blir denne vinterdvalen avbrutt av gyteaktivitet midtvinters. Eggene ligger på sandbunnen, og ligger der til de klekker. Yngelen lever fritt i vannmassene noen få måneder før de slår seg ned sammen med eldre sil.
Sil er viktige næringsdyr for torsk, sei, laks og annen fisk. Sil er dessuten svært viktig næring for mange sjøfugler, kanskje spesielt for alkefugler som lunde.
Sil brukes mye til agn. Siden 1952–1953 har det utviklet seg et betydelig fiske etter sil i Nordsjøen. Fisket foregår mest med snurrevad, og fangsten går til olje og mel. Det har vist seg vanskelig å skaffe gode bestandsdata for de ulike bestandene av sil, noe som også gjør at forvaltningsrådene er usikre. Flere fiskefelter har periodevis blitt stengt grunnet usikkerhet om bestandenes tilstand.
Storsil (Hyperoplus lanceolatus). Dødt individ i fjæra. Foto fra: Havknude
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.