siktet

Siktet er en mistenkt person som det er innledet strafforfølgning mot for retten, eller dette er forberedt ved at pågripelse, ransaking eller andre tvangsmidler er satt i verk eller besluttet satt i verk, jamfør straffeprosessloven § 82.

En siktelse forutsetter at den mistenkte med skjellig grunn kan mistenkes for et konkret lovbrudd. Siktelser erklæres av påtalemyndigheten dersom siktelse ikke følger av at tvangsmidler allerede er benyttet. Om siktelse er inntrådt som følge av tvangsmidler besluttet av en polititjenestemann, må disse opprettholdes eller oppheves av påtalemyndigheten så snart som mulig.

Ved at en mistenkt blir siktet, får han utvidede rettigheter som part i saken. Det vil blant annet si at han skal innkalles til alle rettsmøter i saken, og at han får rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. En siktet har ikke, i motsetning til hovedregelen for vitner, plikt til å forklare seg verken for politiet eller for retten, og han kan ikke straffes om han avgir falsk forklaring. En siktet har også på ethvert trinn av saken rett til hjelp av en forsvarer, og han får i en rekke tilfeller oppnevnt forsvarer på offentlig bekostning etter straffeprosessloven § 100.

Er siktede under 18 år, har også vergene partsrettigheter.

En siktelse står seg under hele etterforskningen frem til straffesaken blir avgjort enten ved at det reises tiltale eller ved at den henlegges. En siktelse bortfaller ikke ved at man for eksempel løslates fra varetekt.

Straffeprosesslovens definisjon av en "siktet person" er mindre omfattende enn Menneskerettskonvensjonens bestemmelse om en "charged" persons rettigheter i Art 5 og 6. Dette innebærer at rettigheter som etter menneskerettighetene tilkommer en siktet, som for eksempel retten til offentlig oppnevnt forsvarer ved avhør og retten til å avstå fra å forklare seg, også gjelder der en person kun har status som mistenkt etter norsk rett, dersom mistanke overhodet er rettet mot vedkommende.