sideruller

Normal totallengde for sideruller er 50–80 centimeter. I motsetning til andre klapperslanger er hunnen noe lengre enn hannen. Gjennomsnittsvekten er 250 gram (94–304 gram). Grunnfargen varierer, men er ofte gulbrun med gråbrune flekker på ryggen. Buken er hvit. En markert mørk stripe løper fra øyet til munnviken. Det er kjent at arten kan skifte farge avhengig av temperaturen.

Et karakteristisk trekk for siderulleren er hornene over øynene, som er dannet av forstørrede, spisse, oppovervendte skjell. Hodet er bredt og trekantet, og halsen er tynn.

Siderulleren har fått sitt navn på grunn av den eiendommelige sidelengs bevegelsesmåten i løs sand. Den slenger hodet til siden, mens den bruker skjellene på buksiden til samtidig å bevege seg framover og til siden. Den etterlater seg defor et J-formet spor i sanden.

Siderulleren er utbredt i det sørvestlige USA (sørøst i California, sør i Nevada, i det sørvestre hjørnet av Utah og i det sørvestlige Arizona) og i det nordvestlige Mexico (Sonora, Baja California og Isla Tiburon).

Arten lever i ørkenområder, særlig i nærheten av underjordiske ganger gravd ut av gnagere, fra havnivå til 1830 meter over havet. Den er imidlertid ikke vanlig høyere enn 1200 meter. Man finner den gjerne på vindblåste sanddyner eller i krattørken med kreosotbusker og mesquite. Om dagen ligger den gjerne nedgravd i sanden med bare hodet stikkende opp. Hornene beskytter da øynene mot sol og drivende sand. I sommermånedene er den hovedsakelig aktiv om natten og i skumringen, mens den om våren kan være mer dagaktiv. Den hibernerer i underjordiske ganger gravd ut av gnagere. Levområdet til en sideruller i Mojaveørkenen er i gjennomsnitt 23 hektar.

Bestanden betraktes som relativt stabil, og den er ikke truet. Den kan være lokalt vanlig i velegnede habitater.

Arten er en bakholdsjeger som lever av reptiler, særlig øgler (over 50 prosent) og små pattedyr (over 40 prosent). Fugler kan også til en viss grad inngå i dietten. Unge siderullere bruker bevegelser av halespissen for å lokke til seg øgler, som de så angriper og spiser.

Paringstiden er i april–mai, men den kan også pare seg om høsten. Hunnen er avhengig av høy temperatur for å bli mottakelig for paring. Ungene fødes vanligvis i juli–august, og kullstørrelsen er normalt cirka 10, men kan av og til være det dobbelte. Fødselen skjer gjerne i østvendte, soleksponerte gnagerhuler under bakken. Nyfødte unger er 15–20 centimeter lange. Moren kan passe ungene den første tiden etter fødselen. Varigheten av dette ungepasset er i følge enkelte kilder opptil 10 dager, mens andre oppgir bare tre timer. Den første tiden klumper de nyfødte ungene seg sammen for å regulere kroppstemperaturen som optimalt er 32 grader. De unge blir kjønnsmodne etter tre år. Arten reproduserer trolig hvert år.

Siderulleren har svakere gift enn de andre klapperslangene, og den har små giftkjertler. På grunn av sitt valg av leveområde kommer den sjelden i kontakt med mennesker. Bittet blir oppgitt å være svært smertefullt, og det fører til hevelser og misfarging av huden.

• hoggormfamilien
• gruveslanger
• klapperslange