siciliansk forsvar

Den aller vanligste måten å spille siciliansk på, er som følger:

Dette er starten på najdorf, oppkalt etter den polsk-argentinske stormesteren Miguel Najdorf (1910–1997). Den eneste på toppnivå som spiller najdorf med svart svært regelmessig på 2000-tallet er franskmannen Maxime Vachier-Lagrave. Åpningen er svært rik på lange og dype varianter der små variasjoner i trekk får store konsekvenser. Både hvit og svart kan rokere kort eller langt.

Dette betegner svarts bondestruktur i de nest vanligste åpningssystemene etter najdorf. En drageoppstilling kjennetegnes ved at svart flytter bonden fra g7 til g6. Dette er egentlig tre separate åpninger, men ofte ser vi at noe som starter som hyperakselerert drage blir til en akselerert drage, og kanskje til og med dragen.

Om svart i trekk fem i stedet for najdorf med bonde fra a7 til a6 spiller bonden fra g7 til g6, er vi i dragen. Svart rokerer stort sett alltid kort, og hvite angrepsspillere velger lang rokade. Det signalerer starten på bondekappløp på hver sin fløy mot motstanderens konge. Om hvit velger en variant med kort rokade, så kan spillet bli roligere, men det er allikevel mange taktiske muligheter.

Om svart går i drageoppstilling straks, kaller man det hyperakselerert drage. Det er regnet som en av de mest aggressive oppstillingene man kan velge som svart.

Om svart utsetter å flytte dronningbonden, men i andre trekk heller flytter springeren fra b8 til c6, er vi i akselerert drage:

Her står hvit overfor et viktig valg i femte trekk. Om hvit spiller bonden fra c2 til c4, tar hvit god kontroll over de hvite feltene med bøndene, og svart får problemer med å spille offensivt. Dette kalles maroczy.

Om hvit ønsker en mer åpen stilling, spilles springeren fra b1 til c3 i femte trekk, og vi kommer inn i et teoritungt og morsomt landskap. Drageoppstillinger er et populært valg blant unge spillere. De grunnleggende angrepsideene forstår man raskt, og drageoppstillingene har en del lange teorivarianter som kan pugges før man spiller.

Svarts oppstilling i sveshnikov innebærer en avansert bondestruktur man ofte fraråder ferske spillere. Til gjengjeld får svart dynamiske angrepssjanser. Åpningen fikk en renessanse da Magnus Carlsen brukte den som hovedåpning i VM-kampen mot Fabiano Caruana høsten 2018.

Om svart spiller bonden fra e7 til e5 i fjerde trekk, har åpningen mange likhetspunkter med sveshnikov, men variantene kalles löwenthal eller kalashnikov.

Den russiske stormesteren, sjakkbokforfatteren og konsertpianisten Mark Taimanov ga navn til en roligere siciliansk åpning for svart med trekkene:

Om svart spiller bonden fra a7 til a6 i fjerde trekk, så er vi i kan, oppkalt etter den russiske IM-en Ilya Kan. Ofte vil begge disse trekkene spilles i løpet av åpningen, og begge variantene er kjennetegnet med at svart kontrollerer de svarte feltene med offiserene. Åpningene er med rette ofte kalt systemer siden de baserer seg mer på posisjonelle idéer som kontroll over felter, og variantene er ofte ikke like konkrete og taktiske.

Hvit kan unngå de store sicilianerne i det tredje trekket ved å spille løperen til b5-feltet, med eller uten sjakk. Generell sjakkteori sier man ikke skal bytte av løperen mot springeren tidlig i spillet siden løperparet kan bli verdifullt når noen bønder byttes av. Når hvit spiller løper til b5, er man villig til å bytte den av for å bremse svarts utvikling. Hvis svart har spilt springer fra b8 til c6 i sitt andre trekk, får vi rossolimo-varianten, og hvis svart har spilt bonde fra d7 til d6 i sitt andre trekk, får vi moskva-varianten.

Svart kan også velge mindre forpliktende trekk i starten som både kongebonden og dronningbonden til sjette rad fulgt av begge løperne til sjuende rad. Dette kan være klassisk siciliansk, scheveningen eller det man kaller pinnsvinoppsett, spesielt om en eller begge løperne settes i de lange diagonalene (fianchettering). Eller svart kan satse på en rask ekspansjon på dronningfløyen og vente med offiserer og bønder i sentrum til hen ser hvordan hvit stiller seg opp.