På grunn av sin inngående kunnskap om de omkringliggende fjellene, ble sherpaene raskt høyt verdsatt som guider av utenlandske oppdagelsesreisende som reiste til regionen for første gang. Etter hvert begynte utlendinger å bruke betegnelsen 'sherpa' på alle guider i Himalaya-regionen, uavhengig av deres etnisitet.
Mange sherpaer livnærer seg som veivisere og bærere for klatrere og turister i Himalaya. Deres ekspertise har vært viktige for mange ekspedisjoner i Himalaya.
Sherpaen Tenzing Norgay sto sammen med Edmund Hillary for førstebestigningen av Mount Everest i 1953.
Under ekspedisjoner tar sherpaer på seg arbeidsoppgaver som å bære tung last, sette opp leirer og etablere infrastruktur som er nødvendig for klatrere. De foretar også risikovurderinger under ekspedisjoner og vurderer blant annet værforholdene og stabiliteten til snø og is.
Sherpaer er i likhet med andre fjellfolk fysiologisk godt rustet for høy yteevne i store høyder. De har effektiv oksygenutnyttelse og stor lungekapasitet som er gunstig for fysisk aktivitet i tynn luft.
Selv om sherpaer er dyktige fjellfolk og fysiologisk tilpasset regionens høyder, står de som alle andre overfor farer ved å bestige fjelltopper. De har ofte svært usikre arbeidsforhold. Siden 1922 har sherpaer utgjort mer enn halvparten av dødsfallene knyttet til Everests ekspedisjoner. De får sjelden samme anerkjennelse for sine klatrebragder som sine oppdragsgivere.
Til tross for dette anser mange sherpaer en jobb som fjellfører eller guide som det beste alternativet for å tjene til livets opphold. Mange bor i avsidesliggende landsbyer med få jobbmuligheter. I Nepal kan en erfaren fjellguide i løpet av klatresesongen tjene nærmere 15 ganger mer enn en gjennomsnittlig årslønn i Nepal.
For å gjør arbeidet sikrere ble Khumbu klatresenter i 2003 etablert i landsbyen Phortse, på klatreruten til Mount Everest. Her får nepalske guider og fjellførere opplæring og kunnskap om fjellsikkerhet, førstehjelp, redning og engelsk språk.
Etter en rekke dødsfall under ekspedisjoner til Mount Everest innførte nepalske myndigheter i 2019 nye regler for å redusere risikoen. Kun reiseselskaper med minimum tre års erfaring med å organisere klatreekspedisjoner i stor høyde får tillatelse og enkeltpersoner må bevise at de tidligere minst har besteget en topp over 6400 meter. Dette var også et tiltak for å sikre arbeidsforholdene for sherpaer som deltar i ekspedisjonene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.