Shema

Shema (Hør) er en kjent jødisk bønn, som innledes med ordene «Hør, Israel! Adonaj (Herren) er vår Gud, Adonai er én». Shema er strengt tatt ikke en vanlig bønn, men en bekjennelse av Guds enhet og det jødiske folkets plikt til å overholde Guds lov. Den oppfattes derfor ofte som jødedommens trosbekjennelse.

Shema er en gammel bønn som var en del av liturgien i tempelet i Jerusalem. Bønnen er satt sammen av tre bibelske skriftsteder (5. Mosebok kapittel 6, vers 4–9 og kapittel 11, vers 13–21 samt 4. Mosebok kapittel 15, vers 37–41). Bønnens andre linje, en innskutt lovprisning til Gud, står ikke i bibelteksten, men kommer fra tempeltjenesten. Bønnen innledes og avsluttes med spesielle velsignelser.

Resitasjonen av Shema Israel er fremdeles en viktig del av synagogens liturgi. Hele bønnen bes (resiteres) i forbindelse med morgen- og kveldsgudstjenesten, og innledningsordene leses også ved flere andre anledninger. Å resitere Shema morgen og kveld regnes som en plikt pålagt i bibelteksten selv (5. Mosebok kapittel 6, vers 4–9).

Bønnen kan bes i et bønnefellesskap, minyan, eller alene i hjemmet. Shema skal bes tydelig og med innlevelse. Det første verset regnes som spesielt viktig, og mange ortodokse jøder lukker og dekker til øynene mens de sier disse ordene. Askenasiske og sefardiske jøder har ulike tradisjoner for hvorvidt bønnen skal fremsies høyt eller stille og for hvorvidt man skal stå eller sitte.

Plikten til å be den fulle Shema to ganger om dagen overholdes i stor grad blant ortodokse menn, mens den overholdes i varierende grad innenfor de ikke-ortodokse retningene. Den første linjen av Shema resiteres tradisjonelt også før man legger seg om kvelden. Shema inngår også i bønnene jøder ber på dødsleiet. Den var også en viktig bønn for jødiske martyrer opp gjennom tidene.

I henhold til jødisk religiøs lov, halakha, er kvinner fritatt fra påbudet om å resitere den fulle Shema fordi dette er en tidsbestemt forpliktelse. I tradisjonell og ortodoks jødedom er kvinner fritatt fra slike forpliktelser. Ifølge rabbinsk tradisjon bør kvinner likevel lære denne bønnen, eller i alle fall kunne fremsi den viktige innledningen. Mange ortodokse kvinner ber i dag likevel den fulle Shema.

Innenfor både reformjødedom, konservativ jødedom og rekonstruksjonisme kan kvinner nå delta på like linje med menn i gjennomføringen av gudstjenesten i synagogen. De ber da også den fulle Shema. I reformjødiske menigheter er det vanlig å utelate de delene av Shema som ikke er i overensstemmelse med reformjødedommens tro og praksis (delen som omhandler straff og den som omhandler bønneremmer), men både innledningen og avslutningen er den samme.