Shahada er den islamske trosbekjennelsen. Trosbekjennelsen er den første av islams fem søyler og lyder slik på arabisk: la illaha ila allah wa muhammad rasul allah. Oversatt til norsk betyr dette: Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans profet.
Shahada nevnes ikke i denne formen i Koranen, men kombinerer to utsagn i koranteksten som sammen oppsummerer islams grunnleggende budskap. Det vil for det første si budskapet om den ene Gud, islams strenge monoteisme, og for det andre profetlæren, læren om Guds sendebud til menneskeheten. Shahada i denne formen kom i bruk på 600-tallet og er funnet som inskripsjon på mynter og som innskrift på vegger.
Spørsmålet om hvem som er muslim, er knyttet til trosbekjennelsen; muslim er den som uttaler shahada, privat eller offentlig. Å uttale shahada på arabisk er i seg selv en overgangsrite og markerer skillet mellom den som er «innenfor», og den som er «utenfor». Å konvertere til islam innebærer derfor at man uttaler shahada i vitners nærvær med intensjonen om å tilhøre det islamske fellesskapet.
Resitasjon av shahada spiller en sentral rituell rolle. Trosbekjennelsen er en fast del av bønneropet og av det daglige bønneritualet. Shahada er også det første som hviskes i øret på det nyfødte barnet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.