setegård

Setegård, en adelsmanns hovedgård der han hadde fast sete (bopel), og som hadde visse privilegier, således fritatt for skatt og tiende. Tallet på setegårder i Norge ble i 1639 anslått til ca. 100. Etter adelsloven av 1821 skulle all skattefrihet bortfalle ved daværende eiers død. Setegård tilsvarer den svenske betegnelsen säteri.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1660 til 1814

Magne Njåstad Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.