en adelsmanns hovedgård der han hadde fast sete (bopel), og som hadde visse privilegier, således fritatt for skatt og tiende. Tallet på setegårder i Norge ble i 1639 anslått til ca. 100. Etter adelsloven av 1821 skulle all skattefrihet bortfalle ved daværende eiers død. Setegård tilsvarer den svenske betegnelsen säteri.