sestertius

Sestertius er en mynt fra antikken som ble innført 211 fvt. i datidens Romerrike.

Verdien av én sestertius ble satt til 2½ as, som tilsvarte ¼ denar. Navnet er avledet av latin semis som betyr halv, og tertius som betyr den tredje, der «tredje» referer til den tredje as. Verdien av én sestertius var altså lik verdien av to hele as pluss halvparten av en tredje.

I tiden under den romerske republikk ble sestertius preget i sølv. I 141 fvt. ble denaren revaluert fra ti til seksten as. I henhold til dette ble én sestertius revaluert til fire as slik at den fremdeles tilsvarte ¼ denar.

I keiser Augustus' myntsystem fikk sestertien en viktig plass som den største av kobber/bronsemyntene, til å begynne med preget i en messinglegering (aurichalcum). Disse «storbronser» med sine flotte keiserportretter er kilder til studium av romersk portrettkunst. Sestertien ble den vanlige regningsmynten i Romerriket, betegnet med HS, egentlig IIS (romertall II for 2, fulgt av S for semi, det vil si 2½).