sentrum – politikk

I politikken brukes betegnelsen sentrum i Norge om partiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Det er spesielt partiene selv som omtaler seg som sentrum, men også de øvrige partier har i noen grad akseptert den. I 1959 skiftet Bondepartiet navn til Senterpartiet. Regjeringen Bondevik I, som tiltrådte 1997 og bestod av tre ovennevnte partier, omtalte seg som “sentrumsregjering” og lyktes i å få også de andre partiene og mediene til å bruke betegnelsen. Senere har sentrumspartiene gått hver sin vei; KrF og Venstre har samarbeidet med Høyre, mens Senterpartiet har samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV.

Begrunnelsen for å omtale partiene som «sentrum» er at de i sosiale fordelingsspørsmål tradisjonelt har befunnet seg mellom Arbeiderpartiet og Høyre. I andre typer spørsmål, f.eks. knyttet til moralske og religiøse verdier, til den territorielle og næringsmessige fordeling og til miljøspørsmål, er sentrumspartiene snarere fløypartier enn sentrumspartier.

Betegnelsen sentrum ble brukt i Frankrike fra revolusjonen av (1789) om representantene som befant seg mellom høyre og venstre. I Tyskland ble betegnelsen brukt på lignende måte fra revolusjonsåret 1848.

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 10.10.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Valgforskning og sammenliknende politikk

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.