det at noen for å vareta en reell eller påstått rettighet tar seg selv til rette istedenfor å gå veien om de lovlige myndigheter. Straffebestemmelser i straffeloven av 1902 §§ 392 og 395. I en viss utstrekning anerkjennes selvtekt som lovlig, f.eks. når eieren tar sin gjenstand tilbake fra tyven. Det kan her foreligge overgangstilfeller mellom selvtekt og nødverge. Straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 definerer selvtekt slik i § 19: «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.» Loven er ikke i kraft pr. juni 2006, men bestemmelsen lovfester hovedtrekkene i gjeldende rett. Bestemmelsen er omtalt i Ot.prp. nr. 90 kap. 14.3.4 (s. 210–211) og kap. 30 (s. 422–423).