Selvbefruktning er en type formering der individet befrukter seg selv. For at selvbefruktning skal kunne skje må individet være tokjønnet, altså produsere kjønnsceller av begge kjønn – dette kalles også hermafrodittisme.
I selvbefruktning vil en hunnlig kjønnscelle blir befruktet av hannlig kjønnscelle produsert av samme individ. Hermafrodittisme er vanlig hos karplanter, men sjelden hos dyr.
En følge av selvbefruktningen er at populasjonen etter hvert blir homozygot for mesteparten av sine gener (arveanlegg).
Hos en heterozygot Aa vil selvbefruktning gi avkommet en fordeling av alleler som er 1AA : 2Aa : 1aa, altså 50 % homozygoter. Den halvparten som er heterozygot, vil i neste generasjon på ny gi halvparten heterozygoter. Andelen av heterozygoter i populasjonen minker dermed i hver generasjon.
Selvbefruktning fører til rene linjer, der alle individer har samme genutrustning og ser like ut, noe som blir utnyttet i planteforedling. Bygg, havre og hvete er selvbefruktere, selv om det også for disses vedkommende alltid gjør seg gjeldende en viss prosent fremmedbefruktning. Hvis arter som normalt ikke er selvbefruktere, tvinges til selvbefruktning, får man innavlsdepresjon på grunn av homozygoti for uheldige gener (se innavl).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.