nasjonal, jødisk opposisjonsgruppe, som ville bevare det gamle jødiske mot hellensk og romersk påvirkning. Partiet ble stiftet omkring tiden for Jesu fødsel og ledet opprøret (Jødekrigen) mot romerne i 66 e.Kr. Selotenes fanatisme bidrog ifølge Josefus til å splitte jødene da Jerusalem falt i 70 e.Kr. Selot brukes allment om en fanatiker, særlig i trossaker.
seloter
- Uttale
- selˈoter
- Etymologi
- av gr. 'iver, nidkjærhet', særlig kjent gjennom Bibelens Simon Zelotes, en av Jesu disipler