sekel – gammel vektenhet

Også kjent som
el. shekel
Uttale
sˈekel

masseenhet av babylonsk opprinnelse, etter hvert utbredt over hele Midtøsten og en stor del av middelhavslandene, lik 1/50 eller 1/60 mine, 7–14 g; har senere gått over til myntenhet. En babylonsk sekel var antagelig ca. 8 g, en hebraisk var 1/50 mine = 11,4 g. Som mynt svarte i nytestamentlig tid en sekel til en gresk stater, lik 4,3 g sølv, antagelig det som i Bibelen er kalt sølvpenge. Jfr. shekel.