seilskip

Forskjellen mellom seilskip og seilbåter skilles ikke av en klar definisjon. Eksempelvis ble vikingenes langbåter kalt vikingskip, men det finnes seilbåter som er større enn vikingskip, uten at de blir kalt for skip av den grunn. En kombinasjon av bruksområde, størrelse, riggføring, skrogkonstruksjon og annet utgjør ofte en samlet definisjon av begrepet. I tillegg brukes uttrykket seilskute om både større og mindre seilfartøy, og det kan ofte fungere som en overlappende betydning mellom seilbåt og seilskip.

I norsk sammenheng kan riggføringen være et godt utgangspunkt for om noe skal forstås som et seilskip. Noe større skuter med en viss mengde råseil, eksempelvis barker eller skonnertbarker, var blant de største fartøyene i seilskutetiden. Barkrigg med tre master var i hele seilskutetiden den vanligste på mellomstore skip, som også utgjorde tyngden av den norske handelsflåten.

I likhet med seilbåter er et seilskip grovt delt inn i fire deler: Skrog, stående rigg, løpende rigg og seil.

I motsetning til seilbåter vil som regel alle dimensjonene til et seilskip være mye større – og i likhet med motorskip av en viss størrelse, vil også seilskip være mer komplekse å både konstruere og manøvrere. På grunn av størrelsen kan seilskip blant annet holde relativt høye hastigheter på 15–20 knop, noe som henger sammen med skroglengden. Den store mengden energi som er i bevegelse når seilskip går, gjør at skrog og rigg utsettes for relativt store krefter.

Seilskip konstrueres ut fra hva de skal gjøre, hvor de skal gå, og i tillegg hvilken del av verden de konstrueres i. Ulike regioner har ulike byggetradisjoner som ofte er tilpasset de forholdene som er gjeldende der de bygges.

Bygging av en seilskute sysselsetter et stort antall mennesker med ulik kompetanse. Inndelingen er lik hovedseksjonene av et seilskip. Seilmakere står for produksjon av seilduk som er tilpasset fartøyet og riggen. Riggen er derimot bygget av riggere, som er en egen spesialisering. Disse planlegger og konstruerer riggen ved typiske takkelloft, som regel i nærheten av seilloftene. Tauverket gjøres gjerne klart ved takkelloftet, men også av egne repslagere som arbeidet på reperbaner, spesialisert innenfor kun dette. Selve skipet er planlagt konstruert av en erfaren skipsbygger ved verftet. Fra 1900-tallet var denne delen av arbeidet i stor grad overlatt til ingeniører. Før dette var hovedkonstruksjonen av et seilskip stort sett basert på erfaringer fra tidligere skip og kjennskap til hva som fungerte og ikke fungerte til sjøs. Etter hvert som teknologien utviklet seg, ble flere og flere fagpersoner involvert i konstruksjonen av ei skute. På denne måten kunne skutebygging ofte skape egne landsbyer og områder der hele den lokale økonomien var basert på seilskipsbygging.

Variasjonen i seilskipstyper på verdensbasis, gjør det vanskelig å kartlegge enhver type som eksisterer. For eksempel kan polarskuter defineres som en viss type seilskip, samtidig som de defineres som typiske skonnerter, barker og liknende. Fregatter var og er også en type krigsskip, men var også fullriggere i seilskutetiden. Fra et kulturelt ståsted er det også stor variasjon mellom den vestlige og østlige seilskipstradisjonen opp gjennom historien. Størrelsesmessig er det heller ingen klare grenser for når et seilfartøy går fra å være seilbåt til seilskip. Historisk relevans kan også tilføre betegnelsen seilskip om enkelte fartøy, som med dagens syn ville vært en seilbåt. Variasjonen mellom to typer seilskip kan være svært liten, men bruksområdet og egenskapene skiller dem likevel fra hverandre.

Seilskipets historie kan føres tilbake til oldtidens Kina, øyværingenes bruk av trimaraner i Stillehavet, og den tidlige sivilisasjonshistorien rundt Persiagulfen og Middelhavet. Det er spesielt med Kina, antikkens Hellas og europeisk kolonialisme at store seilende skip konstrueres. Konkret er seilskip sterkt knyttet til seilskutetiden, som følger den europeiske ekspansjonsfasen fra senmiddelalderen og fram til nyere tid.

Historisk sett har tilblivelsen av seilskip i et gitt samfunn alltid foregått i en økonomisk vekstfase. Årsaken til dette er at skipsbygging er ressurskrevende i alle ledd, og behovet for kompetanse og investeringskapital er høyt. I middelhavsområdet ble handelsskip konstruert for å frakte varer mellom den arabiske verden og Sør-Europa, både under antikken og i senmiddelalderen. Samtidig var det også under europeisk senmiddelalder at skip i økende grad ble bygget for lange seilas, delvis beregnet for å utforske verden. Men lenge før dette er det også beretninger om seilskip på ekspedisjoner til arktiske og antarktiske strøk, utført av romerne og de gamle grekerne.

Blant de mest kjente ekspedisjonsseilskipene fra senmiddelalderen er Christofer Columbus' Santa Maria, som innledet den europeiske koloniseringen av Amerika, og senere Mayflower som fraktet de engelske pilegrimene til Nord-Amerika. I løpet av 1600- og 1700-tallet bygget land som Danmark, England, Frankrike og Nederland seilskip til bruk i sine handelsimperier, slavehandel og utforsking av verden.

Etter seilskutetidens oppblomstring på 1400- og 1500-tallet, var den europeiske handelsflåten stadig økende i tonnasje og antall seilskip. Samtidig var den militære flåten, eller orlogsflåten, under utvikling. Krigsskip som tidligere kun fraktet fotsoldater over hav for å invadere områder, ble utstyrt med kanondekk og en egen kommando. Dette førte til framveksten av den første moderne flåten av krigsskip som førte krig på havet. Disse utviklet seg senere til linjeskip, slagskip og til slutt den nyere flåten med krigsskip som finnes i dag.

På 1700- og 1800-tallet var seilskip i utstrakt bruk blant de fleste utviklede land både kommersielt og militært. For de store sjøfarende nasjonene som Storbritannia, Nederland, Spania, Portugal og Frankrike var seilskipene en sentral del av både kolonimakten, men også teknologiske nyvinninger. Blant annet ble presise urverk, kronometer, til som et resultat av seilskipenes behov for å vite en nøyaktig lengdegrad.

På 1800-tallet ble seilskipene både større, men samtidig også mer spesialiserte. Et eksempel på dette er klippere, hvis eneste mål var å nå raskt fram til neste havn med te, post, personer eller krydder. Polarskuter var også en spesialisering der Storbritannia, Norge, USA, Frankrike og andre land gledelig konkurrerte om å utforske og erobre polområdene. Seilskip i denne tjenesten var som regel å sammenlikne med romferger i nyere tid, der den nyeste teknologien og den beste kompetansen var grunnlaget for en vellykket ekspedisjon i Arktis eller Antarktis. Blant de mest kjente seilskipene fra denne perioden er Erebus og Terror fra Sir John Franklins ekspedisjon, Discovery, Terra Nova, og Endurance fra Scott og Shackletons ekspedisjoner, og Fram fra Nansens og Amundsens ekspedisjoner.

Samtidig med polarskutene i siste halvdel av 1800-tallet, var også seilskipets storhetstid over mot slutten av 1800-tallet. I denne perioden ble seilskip gradvis erstattet med dampskip, og etter første verdenskrig var seilskip å regne som utdatert teknologi. Treverk og seilduk var erstattet med stål, damp og senere dieselmaskiner.

På tross av overgangen til damp og stål i første halvdel av 1900-tallet, har seilskip eksistert som skole- rekreasjons- og museumsskip fram til nåtid. Flere seilskip har riktig nok skrog og rigg bygget av stål og metaller, men holder på den tradisjonelle måten å navigere over havet på. Flere tallship-regattaer avholdes hvert år, der kjente seilskip fra ulike nasjoner deltar fast. I Norge og andre land fungerer en del seilskip som skoleskip og kadettskip for elever og krigsskolestudenter. I tillegg kommer de skipene som driftes på ren kommersiell basis. I norsk sammenheng er det vanligvis snakk om Norges tre hvite damer, som er Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich.

Cruise og tokt med seilskip har til stadighet vært populært i nyere tid, og det finnes leverandører som tilbyr moderne cruise-seilas med seilskip som skal ligne på klippere. Det mest kjente rederiet blant disse er Star Clippers. Innenfor denne næringen finnes også historiens største seilskip på nærmere 9000 bruttotonn: Golden Horizon.

• skipsfart
• seiling
• Colin Archer
• fullrigger
• vikingskip