seilflygning – Store norske leksikon

Seilflygning er en luftsport som innebærer flygning uten motor i oppvind. Seilfly utnytter den vertikale bevegelsen i luften til å holde seg på vingene i lange perioder av gangen. Oppdrift skapes av vind som avbøyes oppover langs en bakke, evt. fjellskråning («hang»), luft som settes i svingninger bak et fjell («bølger») eller fra termisk oppadgående luftstrømmer («termikk»).

Moderne seilfly er vanligvis bygd av glass- eller karbonfiberstoffer og veier fra 200 til 750 kilo. Vingespennet kan variere fra 12–26 meter. Vanligvis slepes de til høyder mellom 600 og 900 meter av et motorfly, men de kan også sendes opp på samme måte som drager ved hjelp av en bil eller en vinsjanordning. Til de mest primitive startmetoder hører trekking med muskelkraft eller bruk av en katapultanordning fra bakketopper. Enkelte seilfly er utstyrt med små og enkle, ofte nedfellbare, propellmotorer som muliggjør start fra flyplasser. Avanserte seilfly kan ha glidetall på opptil ¹/₆₀, det vil si at høydetapet er 1 meter for hver 60 meter det beveger seg fremover.

Organisering

Seilflygere er gjennom 28 klubber over hele landet organisert i Seilflyseksjonen i Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubb (S/NLF/NAK). Organisasjonen er delegert myndighet fra Luftfartstilsynet til å forestå opplæring av seilflypiloter på alle nivåer, og til å ivareta den nødvendige oppfølging og kontroll.

Man kan begynne å gå kurs og fly fra man er 15 år. Første soloflygning kan gjøres fra 15 år, og sertifikatet tas etter fylte 17 år.

S/NLF/NAKs rikssenter for seilflygning, Ole Reistad Senter, ligger ved Elverum.

Seilflysport

Konkurranseflygning med seilfly omfatter hastighetsflygning på lukkede baner (gjerne trekant eller tur/retur) eller tilbakelegging av størst mulig distanse innenfor definerte områder og en fastsatt tidsperiode (2–4 timer). Dette er et slags orienteringsløp i luften hvor de forhåndsbestemte stedene (vendepunkter) blir verifisert ved hjelp av elektroniske loggere som lagrer posisjonsdata. Banelengdene er 150–750 km, men kan ved spesielt gunstig vær være opptil 1000 km. Man konkurrerer også i luftakrobatikk med seilfly.

Det arrangeres NM for senior og junior, dessuten nordiske mesterskap samt EM og VM.

Verdensrekorder

Per juni 2006 for åpen klasse godkjent av FAI (Fédération Aéronautique Internationale):

Fri distanse rett linje 2192,9 km, satt av Terrence Raymond Delore, New Zealand, i ASH 25Mi, 2004.
Fri distanse med inntil tre vendepunkter 3009 km, satt av Klaus Ohlmann, Tyskland, i Nimbus 4 DM, 2003.
Absolutt høyde 14 938 m, satt av Robert R. Harris, USA, i Grob G 102, 1986.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Norges Luftsportsforbund: Seilfly

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Luftsport

Svein Askheim