seilfisker

Navnet har artene fått på grunn av den svært lange og høye ryggfinnen. Et annet meget spesielt kjennetegn for fiskene i denne familien er at overkjeven er stukket ut til et langt nebb eller spyd.

De fleste seilfiskene kan bli vært store; seilfisk (Istiophorus albicans) kan bli over 3 meter og veier over 60 kilogram, mens svart marlin (Istiompax indica) kan bli over 4,6 meter lang og veie over 750 kilogram. Seilfiskene tilhører derfor noen av verdens mest populære sportsfisker.

I atferd og biologi likner de mye på tunfisk. Artene er stort sett knyttet til varme hav der de aktivt jakter etter mindre fisk. De er meget raske og kan vandre over store områder på jakt etter mat. Om sommeren kan de bevege seg inn i mer tempererte hav på jakt etter stimer av fisk i overflaten.

Seilfiskene jakter aktivt på andre fisk, og bruker spydet til å svimeslå dem. Funksjonen til nebbet er blitt studert i detalj hos seilfisk. Da fant forskerne at nebbet bare hadde en meget liten hydrodynamisk effekt. Ved bruk av høyhastighetsvideo fant imidlertid forskerne ut at angripende seilfisk klarte å lure nebbet sitt inn i sardinstimer uten at sardinene registrerte dette. Nebbet ble så brukt til enten å slå en individuell sardin i svime, eller så ble nebbet beveget meget raskt fra side til side slik at mange sardiner ble svimeslått. Denne sideveis bevegelsen hadde den høyeste akselerasjonen som er observert hos vannlevende virveldyr (over 120 meter per sekund²).

• fisk
• piggfinnefisk