scientologi

Scientologiens tidligste historie faller sammen med grunnleggeren L. Ron Hubbards historie. Hubbard forteller i sine selvbiografiske tekster at han begynte sin «forskning i menneskesinnet» da han tjenestegjorde i den amerikanske marinen under andre verdenskrig, noe som resulterte i utgivelsen av Dianetikk i 1950 og opprettelsen av Hubbard Association of Scientologists International i 1952. I 1954 ble den første scientologikirken etablert i Los Angeles, og fra 1959 til 1967 var 1700-tallsbygningen Saint Hill Manor i Sussex i England hovedkvarter. Kirken vokste hele tiden, og i 1960–1970-årene ble dens trosinnhold, praksiser og ikke minst organisasjon videreutviklet under Hubbards ledelse.

I 1970-årene ble scientologien og andre nye religioner, gjerne kalt sekter eller cults, utsatt for mye kritikk, både fra antikultbevegelsen og andre. Scientologene ble beryktet fordi de forsvarte seg mer aggressivt enn forventet av en religiøs bevegelse. Blant annet trakk de mange kritikere for retten. Til tross for kritikken fikk scientologien stadig flere tilhengere. Mange begrunnet tilhørigheten med at trosretningen tilbød konkrete og effektive metoder for dem som ville arbeide med seg selv i samsvar med dianetikken.

Gjennom årene er det etablert flere mer eller mindre uavhengige organisasjoner som arbeider etter scientologiens prinsipper på ulike samfunnsfelt. Noen eksempler er etikkurset Veien til lykke, kurs i studieteknikk, arbeid for mental helse og kriminalreform. Programmene Mental Health Reform, Drug Free World og Narconon Drug Rehab er motivert av den samme forståelsen av menneskets frihet som kritikken av medisinering ved psykiske lidelser bygger på.

De siste årene før sin død i 1986 trakk Hubbard seg tilbake. I stedet for å utpeke en ny leder eller etterfølger, etablerte han Religious Technology Center (RTC), en stiftelse som skulle ha ansvaret for nyutgivelser, nye utgivelser og bruken av scientologisk litteratur. RTC er en av flere organisasjoner Hubbard etablerte for å videreføre ulike sider ved virksomheten (se ovenfor). Den største og viktigste er Church of Scientology International. Mange kjente artister, særlig fra California, er scientologer, blant andre John Travolta, Tom Cruise, Isaac Hayes, Chick Corea og Beck. Dette skyldes til dels at bevegelsen har gått aktivt inn for å rekruttere kjendiser.

Scientologien forholder seg til en gud som gjerne kalles «Gud», men mener at fordi mennesket ikke vet så mye om Gud, kan det heller ikke si så mye om Gud. Trosretningen fokuserer i stedet på mennesket.

Scientologien omfatter også etiske prinsipper som blant annet er nedfelt i håndboka Veien til lykke fra 1981. Den er skrevet i du-form og presenterer 21 bud som omfatter alt fra renslighet til trofasthet, og som i stor grad sammenfaller med allmenn, humanistisk etikk. Budene begrunnes ikke religiøst, men med at en vil overleve på en bedre måte om en følger disse prinsippene.

Det siste budet i boka heter «Blomstre og lykkes». Det stiller Budene til den enkelte om å ta i bruk sine kreative evner og gjøre suksess i betydningen å mestre det en gjør. I forbindelse med dette budet advarer Veien til lykke sine lesere mot undertrykkende medmennesker.

Mens de fleste trossamfunn holder seg med kunst med røtter i historien eller referanser til gamle kildeskrifter, har man innenfor scientologien tatt i bruk nye begreper og skapt nye symboler. Disse har status som registrerte varemerker og kan derfor ikke brukes av andre. Et av dem er «Scientologikorset», et kors med fire armer og en flamme eller stråle mellom hver arm. Det kan også beskrives som et åttearmet kors og viser da til de åtte dynamikkene (se ovenfor). Et annet eksempel er symbolet for Operating Thetan (se ovenfor, ser ut som bokstaven T i en ramme).

Scientologiens kursvirksomhet har fått mye kritikk, og scientologiske organisasjoner har fått rettslige krav fra kursdeltakere som har satt seg i gjeld til kirken, også i Norge. Det har også ført til kritikk at Scientologikirken er organisert som en forretningsvirksomhet samtidig som den søker om å bli anerkjent som trossamfunn. Tidligere medlemmer beskylder scientologien for å ha ført dem på villspor, solgt dyre kurs som ikke innfridde, og så videre.

Lignende kritikk fremføres mot andre trosretninger som gir løfter om store endringer, men scientologien fremstår i media som en av de mest skandaløse. En av de viktigste årsakene til det kan antas å være at scientologene slår så hardt tilbake på kritikere.

Synet på scientologi varierer fra land til land. Et hovedspørsmål er om scientologi er en religion, en terapiform eller et forretningsforetak. I USA ble trossamfunnet anerkjent som religion i 1993, og slik er det nå i flere land, blant annet i Sverige. I blant andre Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge er den ikke anerkjent som religion. Scientologikirken etablerte seg i Norge midt på 1970-tallet og er her registrert som «ideell organisasjon».

Mye av kritikken mot scientologi kommer fra deler av legemiddelindustrien og særlig amerikansk psykiatri, som beskylder scientologien for humbug. Scientologene er på sin side aktive kritikere av moderne legemiddelindustri og psykiatri, ikke minst de som bruker elektrokonvulsiv behandling (ECT, tidligere kalt elektrosjokk) i behandlingen. Disse gjør ifølge scientologene mer skade enn gavn, da de ikke tar hensyn til at mennesket er et åndelig vesen.

• nyreligiøsitet
• religion
• religion i USA

• Scientologikirkens internasjonale hjemmeside