science fiction (tegneserier)

De første science fiction-tegneseriene kom med de amerikanske spenningsserienes gjennombrudd omkring 1930. Først ute var Richard Calkins og Philip Nowlan med romeventyret Buck Rogers in the Year 2429 AD (fra 1929), fulgt av blant annet Alexander Raymonds Flash Gordon (Lyn Gordon, fra 1934).

En ny type science fiction-helter, superheltene, gjorde sitt inntog med Superman i 1938 og Captain Marvel i 1940. Disse heltene, som gjerne hadde sin bakgrunn på fremmede kloder, ble utstyrt med overnaturlig styrke og evne til å fly gjennom luften. Superheltseriene ble etter hvert en av de dominerende sjangrene innenfor amerikanske tegneserier.

En ny generasjon superhelter, anført av The Fantastic Four, gjorde sitt inntog tidlig i 1960-årene. Vi fikk en ny type superhelter, med «menneskelige» egenskaper og nevroser. Blant disse er Spider-Man (1962). I en annen gate ligger Vaughn Bodés underlige serier, som er en blanding av science fiction og fantasy.

På 2000-tallet har den amerikanske science fiction-serien fått sin renessanse, ikke minst takket være Brian K. Vaughan, som har skrevet Saga, Ex Machina, Paper Girls og Y: The Last Man, dessuten bør suksesser som Descender, Fear Agent, East of West og Bitch Planet nevnes.

I Europa har science fiction særlig spilt en rolle i de franskspråklige seriene siden 1962, da Jean-Claude Forest introduserte Barbarella. Den trolig mest populære franske science fiction-serien er Pierre Christin og Jean-Claude Mézières' Valérian (Linda og Valentin, fra 1970), om to agenter som reiser i tid og rom.

Claude Auclair stod bak tegneserieromanen Simon du Fleuve (Simon fra floden, 1983), og Jean Giraud har laget en rekke til dels eksperimentelle science fiction-serier under pseudonymet Moebius. Andre franskspråklige serietegnere innen sjangeren er Enki Bilal, Jacques Tardi og Philippe Druillet. Blant tegnere utenfor det franskspråklige området som har laget science fiction, kan nevnes spanierne Juan Giménez og Miguelanxo Prado.

Britisk science fiction er et eget kapittel, drevet frem av ukebladet 2000 AD og galionsfiguren Judge Dredd siden 1977. Bladet fungerte som tegneserieskole for flere forfattere som siden har markert seg innen sjangeren, som Alan Moore, Grant Morrison, Neil Gaiman, Garth Ennis, Mark Millar og Peter Milligan, for å nevne noen.

Transmetropolitan av Warren Ellis og Darrick Robertson, om en fremtidig gonzojournalist i Hunter S. Thompson-skolen, utmerket seg i 1990-årene, det samme gjorde Tank Girl av Jamie Hewlett og Alan Martin.

Også Japan har en omfattende produksjon av science fiction-serier, f.eks. Astro Boy av Osamu Tezuka, The Ghost in the Shell av Masamune Shirow, 2001 Nights av Yukinobu Hoshino, Akira av Katsuhiro Otomo og Planetes av Makoto Yukimura.

Det er laget relativt få norske science fiction-serier, selv om den første, Reisen til Ken av Arent Christensen og Christian Haugen, kom allerede i 1933. Åtte år senere kom Ingeniør Knut Berg på eventyr av Jostein Øvrelid og Hallvard Sandnes.

Siden 1970-årene er det sporadisk laget serier med science fiction-preg i Norge. I 2007 ble utgivelsen av Pushwagners dystopiske tegneserieroman Soft City, opprinnelig laget i 1969–75, en suksess. Soft City vant Sproing-prisen, solgte i over 10 000 eksemplarer og ble utgitt i USA.

I 2010-årene har norske science fiction-tegneserier fått et oppsving, blant annet med Sigbjørn Lilleengs Generator (2012) og Mellom planetene (2016), Kristian Hammerstads Trigrammaton (2016) og Flu Hartbergs Moderator (2016).

• science fiction
• science fiction film
• tegneserier