science fiction (film)

Mange av sjangertrekkene knyttet til science fiction er tematiske. Det kan være snakk om politiske, sosiale og filosofiske problemstillinger knyttet til menneskets oppdagelser og utforsking av verden, eller spekulasjoner om menneskets samfunnssystemer i nåtid og framtid.

Sjangeren tar ofte for seg ulike typer tidsreiser eller reiser i verdensrommet, teknologiske gjennombrudd og oppfinnelser, apokalyptiske og post-apokalyptiske situasjoner i nær eller fjern framtid, og konflikter med fremmede vesener eller kunstig intelligens. Den kan også behandle spørsmålet om utenomjordisk liv, opplevelsen av andre virkelighetsdimensjoner, åndelige overskridelser og lignende.

På det ikonografiske nivå forbindes science fiction med visuelle markører som romskip, roboter og annen avansert teknologi som kan være eksisterende i virkeligheten eller spekulativ. Andre kjennetegn er ulike typer romvesener, samt monstrøse skapninger som truer menneskeheten. Både de tematiske og de ikonografiske kjennetegnene på science fiction har blitt kombinert med andre sjangres kjennetegn gjennom hele filmhistorien, fra den tidlige skrekkfilmen til dagens kjempepopulære superheltfilmer.

Noen av science fiction-sjangerens populære undertyper er katastrofefilmer som The Day After Tomorrow (Roland Emmerich, 2004), monsterfilmer som Jurassic Park (Steven Spielberg, 1993), actionfilmer som Transformers (Michael Bay, 2007), superheltfilmer som The Avengers (Joss Whedon, 2012) og rominvasjonsfilmer som Independence Day (Roland, Emmerich, 1996). Noen av TV-historiens mest populære serier, som The X-Files (Chris Carter et al, 1993–2018), Lost (J. J. Abrams et al, 2004–2010) og Stranger Things (The Duffer Brothers et al, 2016–) er også eksempler på science fiction.

Som mange andre filmsjangre har science fiction sitt opphav i litteratur. Denne litterære retningen kan spores tilbake til satirikeren Lukian, som levde fra omtrent år 120 til en gang etter år 180 evt. og blant annet skrev En sannferdig fortelling, som inkluderte både reiser i verdensrommet og utenomjordisk liv.

De tidligste kjente science fiction-filmene var ofte løst basert på science fiction-litteratur. Allerede i 1902 laget den franske illusjonisten og filmpioneren Georges Méliès kortfilmen «Reisen til månen» («Le Voyage dans la Lune»), inspirert av boken ved samme navn av Jules Verne og romanen De første mennesker på månen (The First Men in the Moon) av H. G. Wells. Filmen var ikke bare den aller første i science fiction-sjangeren, men også et avgjørende gjennombrudd for film som fortellerkunst.

Mary Shelleys banebrytende roman Frankenstein fra 1818 blir gjerne betraktet som den første moderne science fiction-fortellingen. Denne ble filmatisert for første gang i 1910, som en løst basert kortfilm fra produksjonsselskapet til Thomas Edison i USA, skrevet og regissert av J. Searle Dawley. Frankenstein er et eksempel på hvordan science fiction ofte blir kombinert med andre sjangeruttrykk, i dette tilfellet grøsseren.

Den danske langfilmen Himmelskibet (1918) av Holger-Madsen er et tidlig eksempel på at også mindre filmnasjoner fattet interesse for å omarbeide litterære science fiction-fortellinger til levende bilder.

Det ble produsert mange science fiction-filmer på 1920- og 1930-tallet som i dag har status som klassikere i sjangeren. Den tyske ekspresjonismen avfødte blant annet Fritz Langs dystopiske epos Metropolis i 1927, en stumfilm som har hatt stor betydning for sjangerens visuelle uttrykk helt fram til vår tid.

I 1930-årene kom en rekke Hollywood-filmatiseringer av kjente science fiction-romaner. James Whales Frankenstein (1931), med Boris Karloff i rollen som monsteret, var basert på Shelleys bok, og samme regissørs The Invisible Man (1933) var basert på boken med samme tittel av H. G. Wells. Begge filmene ble produsert av filmselskapet Universal Pictures, som på denne tiden spesialiserte seg på filmatiseringer av science fiction- og grøsserlitteratur.

På 1930-tallet var det populært i USA med seriefilmer på lavbudsjett, en slags datidens TV-serier før fjernsynet kom, og mot slutten av tiåret kom det romeventyr til kinolerretet i form av Flash Gordon (1936) og Buck Rogers (1939), som begge var basert på tegneseriefigurer. Slike seriefilmer fikk et videre liv på TV på 1950- og 1960-tallet.

1950-årenes populære science fiction-filmer var preget av frykten for atomkrig og den kalde krigens paranoide redsel for det fremmede. Christian Nybys The Thing from Another World (1951), en Howard Hawks-produksjon, handlet om en farlig skapning fra verdensrommet som har krasjet romskipet sitt et sted i Arktis. Denne ble fulgt av en rekke skrekkorienterte invasjonsfilmer, blant annet Robert Wises The Day the Earth Stood Still (1951), Byron Haskins The War of the Worlds (1953) og Don Siegels Invasion of the Body Snatchers (1956). Et stort antall japanske monsterfilmer, blant annet den lange serien om Godzilla (startet i 1954), er også produkter av denne anspente epoken i verdenshistorien. En kontrast til disse bokstavelig talt jordnære fortellingene fantes i Forbidden Planet (1956) av Fred M. Wilcox, der mennesker reiser til en annen klode langt unna vår egen. Denne filmen pekte fram mot romreiser, roboter og fremmede planeter i senere science fiction-filmer.

I 1960- og 1970-årene fikk mange science fiction-filmer et modernistisk uttrykk, noe som var en reaksjon mot klassisk Hollywood-film, og disse kritiserte ofte samtidens politikk og samfunnsliv gjennom sine beskrivelser av gjenkjennelige problemer i en nær framtid. Eksempler på dette var amerikanske Stanley Kubricks satiriske komedie Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964), som parodierte det Kubrick opplevde som absurd militarisme under den kalde krigen, og hans kontroversielle dystopi A Clockwork Orange (1971), som var en filmatisering av romanen av Anthony Burgess.

De franske regissørene Jean-Luc Godard og François Truffaut laget også science fiction på denne tiden, med henholdsvis Alphaville i 1965 og Fahrenheit 451 i 1966. Sistnevnte var en filmatisering av Ray Bradburys dystopiske roman om en framtid der bøker er forbudt. Den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij skildret på sin side møtet med ukjente krefter i verdensrommet i sin prisbelønte Solaris i 1972.

Stanley Kubrick stod også bak det som trolig kan kalles filmhistoriens mest ambisiøse science fiction-film, 2001: A Space Odyssey i 1968. Filmens manuskript ble skrevet av Kubrick i samarbeid med forfatteren Arthur C. Clarke, som samtidig skrev fortellingen i bokform og brukte den som starten på en litterær science fiction-serie. 2001: A Space Odyssey var en teknisk banebrytende film, og den sprengte også grenser for spillefilmens framstillinger av menneskets søken etter svar på universets mysterier.

En annen viktig science fiction-film i 1968 var Franklin J. Schaffners mer klassisk fortellende Planet of the Apes, basert på en roman av Pierre Boulle om astronauter som lander på en planet der aper er den dominante arten. Planet of the Apes fikk en lang rekke oppfølgere og har siden blitt tolket på nytt av Tim Burton i 2001 og Rupert Wyatt i 2011. Schaffners film pekte videre mot en mer kommersiell tilnærming til science fiction i tiårene som fulgte.

Science fiction som filmsjanger fikk et av sine viktigste vendepunkter i 1977 med George Lucas' romeventyr Star Wars. Lucas hadde vokst opp med serier som Flash Gordon på TV, og han spillefilmdebuterte i 1971 med den modernistiske science fiction-filmen THX-1138. I kontrast til denne var Star Wars et gammeldags actioneventyr pakket inn i sofistikerte spesialeffekter, og filmen er fortsatt en av de mest innbringende i filmhistorien. Den ble begynnelsen på en trilogi som inkluderte The Empire Strikes Back (1980) og Return of the Jedi (1983), og Lucas plukket opp tråden med en ny trilogi rundt årtusenskiftet som fortalte den opprinnelige filmens forhistorie.

På samme tid som Star Wars laget Steven Spielberg den optimistiske UFO-fortellingen Close Encounters of the Third Kind (1977), og Ridley Scott laget den dystre skrekkfilmen Alien (1979). TV-serien Star Trek gjorde også spranget fra den lille til den store skjermen med Star Trek: The Motion Picture, regissert av Robert Wise i 1979. Science fiction var blitt lukrativt for amerikanske filmprodusenter og filmselskaper i kjølvannet av Star Wars, og flere regissører som i ettertid er blant bransjens mest anerkjente, jobbet med ulike varianter av denne sjangeren tidlig i karrierene sine på 1970- og 1980-tallet.

Ridley Scott regisserte den dystopiske kriminalfilmen Blade Runner i 1982, som i ettertid blir betraktet som et mesterverk i science fiction-sjangeren. James Cameron ble verdenskjent med sin tidsreisende actionfilm The Terminator i 1984, og fulgte opp denne med krigsfilmhybriden Aliens i 1986 og undervannseventyret The Abyss i 1989. Paul Verhoeven laget den satiriske actionfilmen RoboCop i 1987, mens Steven Spielberg regisserte en av sine mest populære og utpreget familievennlige filmer i 1982, E.T. the Extra-Terrestrial.

Mange av de mest populære filmene på 1980-tallet var forskjellige typer science fiction-filmer. Fra The Empire Strikes Back i 1980 gikk tråden videre med grøsserkomedien Ghostbusters (1984) av Ivan Reitman og tidsreisekomedien Back to the Future (1985) av Robert Zemeckis, før tiåret munnet ut i Tim Burtons rekordinnbringende superheltfilm Batman i 1989, et verk som pekte fram mot vår tids veldig populære sjangerblandinger av fantasy, action og science fiction.

Science fiction fortsatte å gjøre seg gjeldende i populærfilm inn mot årtusenskiftet. Tidlig på 1990-tallet kom James Camerons tidsreiseoppfølger Terminator 2: Judgment Day (1991) og Steven Spielbergs dinosaurfilm Jurassic Park (1993). Samtidig avfødte sjangeren også så ulike filmer som Kathryn Bigelows Strange Days (1995), Terry Gilliams 12 Monkeys (1995) og Luc Bessons The Fifth Element (1997). Flere av disse hadde trekk av cyberpunk ved seg, noe som også gjaldt tiårets store tekniske og kommersielle overraskelse, The Matrix (1999) av Wachowski-søstrene.

Science fiction blir som regel forstått i bred forstand når det skal beskrives som en filmsjanger. Star Wars er delvis science fiction fordi handlingen er lagt til verdensrommet og er preget av ikke-eksisterende teknologi, selv om filmene også kan beskrives som actioneventyr og fantasy. Alfonso Cuaróns Gravity (2013) på sin side tar kun for seg faktisk eksisterende teknologi og foregår i sin nåtid, men den kalles likevel science fiction på grunn av handlingens plassering i verdensrommet like utenfor jordens gravitasjonsfelt.

De mest populære filmtrendene siden årtusenskiftet har vært påkostede filmatiseringer av fantasy-serier som Harry Potter og The Lord of the Rings og superheltfranchiser som først og fremst er representert ved Marvel og DC Comics sine mange tegneseriefigurer. De sistnevnte har i seg betydelige kjennetegn fra science fiction, gjennom hvordan helter som Batman, Superman, Wonder Woman, Iron Man, Spider-Man og mange andre benytter seg av spekulativ teknologi og ofte befinner seg i futuristiske omgivelser.

De sistnevnte trendene med superhelter og fantasy-serier preger både kinofilm og strømmeserier i vår tid, og science fiction har befestet sin posisjon som en av de viktigste og mest populære sjangre, eller bestanddeler av sjangerblandinger, i filmens historie.

• film
• science fiction
• filmens historie

• Langford, Barry (2005). Film Genre. Hollywood and Beyond. Edinburgh: Edinburgh University Press.
• Ndalianis, Angela (2010). Science Fiction Experiences. Washington, DC: New Academia Publishing.
• Prince, Stephen (2000). A New Pot of Gold. Hollywood under the Electronic Rainbow, 1980-1989. Berkeley: University of California Press.
• Sobchack, Vivian (1987). Screening Space. The American Science Fiction Film. New York City: Ungar Press.