en sykdom som fremkalles av ikter (flatormer) i slekten Schistosoma. Det er tre arter: Schistosoma hematobium som vesentlig affiserer urinveiene, og Schistosoma mansoni og Schistosoma japonicum som affiserer tarm og lever. Schistosomiasis er utbredt i tropiske og subtropiske områder, men finnes også langs Middelhavets øst- og sørkyster. Ormene ligger i blodårenettet rundt tarm og urinblære, og eggene utskilles med urin og avføring. De klekkes i vann og gjennomgår en metamorfose med spesielle sneglearter som mellomvert. Den endelige larven, cercarien, svømmer livlig omkring, og hvis mennesker bader eller går barbeint i vannet, vil cercarien trenge gjennom huden, og via lunger og hjerte komme ut i blodårene hvor den vokser til kjønnsmodent individ. Man regner med at over 200 mill. mennesker har schistosomiasis. Sykdommen er til dels invalidiserende og meget langvarig. Behandlingen med moderne midler (antimon, niridazol, praziquantel o.a.) er forholdsvis effektiv, men forebyggende tiltak er de viktigste (sneglebekjempelse, godt gummifottøy).
schistosomiasis
- Også kjent som
- bilharziose
- Uttale
- schistosomˈiasis