Schistosomiasis
Schistosomiasis er en ormesykdom som er svært utbredt i Afrika. Hvis man oppholder seg i ferskvann, kan ormen trenge gjennom huden og infisere kroppen.

Schistosomiasis er en parasittinfeksjon som forekommer i tropiske strøk, særlig i Afrika. Sykdommen skyldes en infeksjon med en type parasitt som kalles ikter (flatormer) i slekten Schistosoma. Iktene lever som svømmende parasittlarver som kan trenge gjennom huden på mennesker som bader, vasser eller driver andre aktiviteter i ferskvann. Rundt 240 millioner mennesker verden over er infisert.

Faktaboks

Uttale
schistosomˈiasis
Også kjent som
bilharzia, bilharziose

Sykdommen rammer først og fremst urinblæren, kjønnsorganene og tarmkanalen. Schistosomiasis kan føre til betennelser i disse organene. Sykdommen kan gjøre at man blør fra urinrøret, skjeden eller tarmen, men mange smittede får ingen symptomer.

Det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå å oppholde seg i ferskvann i Afrika. Praziquantel er det eneste effektive legemiddelet som finnes mot infeksjonen.

Utbredelse

Schistosomiasis er en av verdens mest utbredte parasittsykdommer. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at omtrent 240 millioner mennesker er infisert, og at mer enn 700 millioner mennesker lever i områder der man kan bli smittet med denne parasitten. Flere millioner mennesker har plager som følge av denne infeksjonen. Sykdommen finnes i tropiske og subtropiske områder, og er mest utbredt i fattige strøk uten rent drikkevann og med dårlige sanitære forhold. 90 prosent av alle pasienter med schistosomiasis lever i Afrika.

I Norge stilles diagnosen hos et lite titalls pasienter årlig, og svært få av disse har alvorlig sykdom. Det dreier seg dels om nordmenn som har vært i Afrika som turister, og dels om personer som er oppvokst i land hvor schistosomiasis er et helseproblem og siden kommet til Norge.

Schistosoma-arter

Den voksne Schistosoma-ormen er cirka 0,5–1,5 centimeter lang. Det finnes flere Schistosoma-arter. De gir i hovedsak to ulike sykdomsformer:

  • Urogenital schistosomiasis gir sykdom i urinveier og kjønnsorganer. Denne sykdomsformen skyldes Schistosoma hematobium som nesten bare finnes i Afrika.
  • Tarm-schistosomiasis gir sykdom i tarmkanalen. Denne formen skyldes særlig Schistosoma mansoni og Schistosoma japonicum, samt noen andre mindre utbredte arter, som hovedsakelig gir sykdom i tynn- og eller tykktarmen og leveren. Schistosoma mansoni er mest utbredt i Afrika og deler av Sør-Amerika. Schistosoma japonicum er mest utbredt i Kina, Indonesia og på Filippinene.

Livssyklus

Bildet av sneglearten som er mellomvert for schistosomiasis. Bildet er tatt i Namibia på grensen mot Angola.

Ormene ligger i venene i urinblæreveggen eller tynntarm-/tykktarmsveggen, og eggene føres ut av kroppen med pasientens urin eller avføring. Eggene klekkes i ferskvann og larvene infiserer snegler der de modnes til svømmende larver (cercarier) som slippes ut i vannet.

Disse svømmende parasittlarvene (cercariene) kan trenge gjennom huden på mennesker som bader, vasser eller driver andre aktiviteter i ferskvann. Cercariene slår seg ned i venene i leveren hos mennesket. Der utvikler de seg til voksne hunn- og hannormer. De voksne ormene etablerer et livslangt samliv og flytter seg med venesystemet til rundt blæren og de indre kjønnsorganene (S. haematobium) eller rundt tarmen (de andre artene) der eggproduksjonen starter.

Schistosomiasis
Schistosomiasis

Sykdomsutvikling

Cercariene kan forårsake et kløende utslett, svømmerkløe, rett etter vannkontakt som reaksjon på at larvene har boret seg gjennom huden. Hos enkelte kan det senere komme en sykdomsperiode med feber, ofte kalt katayama-feber. Ved infeksjon med Schistosoma hematobium utvikler de voksne ormene seg særlig i små vener i urinblæreveggen og i vener i tilknytning til de kvinnelige kjønnsorganene. Ved infeksjon med Schistosoma mansoni og Schistosoma japonicum utvikler ormene seg i vener i tynn- og/eller tykktarmsveggen.

Ormene vil etter hvert produsere egg som beveger seg fra venene, gjennom vevet, til de kommer inn i blærehulen eller tarmkanalen. Eggene oppfattes som fremmede, og kroppen igangsetter en betennelsesreaksjon i området. Det er betennelsesreaksjonene omkring eggene som er årsaken til symptomene ved schistosomiasis. Egg kan spres med blodet til andre organer. Mest vanlig er det at egg av Schistosoma mansoni havner i leveren.

Infeksjon med Schistosoma hematobium

Ved schistosomiasis i urinveiene blir urinblæreveggen betent, og den vil ofte blø. Blod i urinen er derfor det viktigste sykdomstegnet. Hos menn kan man også se blod i sæden. Betennelsesforandringene i blæreveggen øker risikoen for kreft, og i land hvor urinveisschistosomiasis er et helseproblem, er blærekreft en vanlig kreftform. Betennelsesforandringer omkring urinlederåpningen kan føre til forsnevring av utløpet for urinen, med påfølgende urinstagnasjon og alvorlig nyresykdom.

I tillegg kan Schistosoma hematobium hos kvinner gi betennelsesforandringer i kjønnsorganene og plager i form av smerter, vaginalblødning, smerter ved samleie og infertilitet. Enkelte studier tyder på at forandringer i slimhinnene i kvinnelige kjønnsorganer kan øke risikoen for å bli smittet med hiv.

Infeksjon med Schistosoma mansoni og Schistosoma japonicum

Ved infeksjon med Schistosoma mansoni og Schistosoma japonicum kan pasienten få sykdomstegn fra tarmen med diaré og blod i avføringen. Mange pasienter har imidlertid ingen symptomer. Hovedproblemet ved disse sykdommene er at egg kan føres med blodet til leveren og gi betennelsesforandringer og arrdannelse (fibrose). Leveren kan da bli stor og stiv (fibrotisk), og pasienten kan utvikle leversvikt og blødende åreknuter i spiserøret (se øsofagusvaricer).

I sjeldne tilfeller kan egg ved alle former for schistosomiasis også føres med blodet til andre organer, blant annet til lungene og sentralnervesystemet.

Diagnose

Man kan stille diagnosen ved å påvise eggene eller ved å påvise antistoffer mot Schistosoma-parasitten i blodet (serum) som tegn på at man har eller har hatt infeksjonen.

Eggene kan ses ved hjelp av mikroskop og finnes i urinen ved urinveissykdom og i avføringen ved tarmsykdom. Ettersom eggutskillelsen kan variere over tid, bør det tas prøver på ulike tidspunkt. Eggene kan også påvises ved hjelp av molekylærgenetiske tester av urin, avføring eller vevsprøver. Vevsprøvene kan tas fra blæreveggen, tarmveggen, livmorhalsen eller andre steder man mistenker at eggene har endt opp.

Man kan også se karakteristiske forandringer ved inspeksjon blant annet av tarmslimhinnen, urinblæra og spesielt i livmorhalsområdet.

Behandling

Praziquantel er det eneste effektive legemiddelet mot schistosomiasis. Dette legemiddelet gjør at parasitten dør fordi den ikke lenger klarer å nyttiggjøre seg næring eller bevege seg. Medisinen må skaffes på registreringsfritak i Norge og er kostbar. Personer som lever i områder der parasitten finnes, kan bli infisert på nytt etter behandling. Allerede inntrådte komplikasjoner, som betennelsesforandringer, påvirkes i liten grad av legemiddelbehandling, men leverforandringene kan gå noe tilbake.

Forebygging

Hygieniske tiltak er viktige forebyggende tiltak. Gode vann- og sanitæranlegg, for eksempel latriner og boring etter vann, hindrer at urin og avføring fra smittede personer forurenser vannkilder som mennesker bruker til klesvask, lek og fritidsaktiviteter.

Parasittens livssyklus er avhengig av visse typer ferskvannssnegler. Utrydding av snegler kan minske forekomsten av schistosomiasis. Gjentatt massebehandling av befolkningen i utsatte områder kombinert med andre tiltak er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og har gitt resultater i land der dette er gjennomført.

Forskere arbeider med å utvikle vaksiner, både mot infeksjon med Schistosoma hematobium og mot Schistosoma mansoni, men det finnes ingen vaksine per 2022.

Det sikreste rådet mot smitte for reisende er å unngå ferskvannskontakt i Afrika, det vil si å ikke bade, dykke, vade eller rafte i ferskvann. Dette rådet er det vanskelig for lokalbefolkningen å gjennomføre, da schistosomainfiserte bekker og elver kan være de eneste steder de får vasket klær og kropp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg