satanisme

Beskyldninger om djeveldyrkelse har en lang historie. Virkelig satanisme oppsto i det 20.århundre.

Få satanister tror på og enda færre ”dyrker” Satan. Bevegelsen setter i stedet menneskets selv i sentrum. Det er få satanister, men intern variasjon er stor i tro og praksis. Hovedstrømningene er fokusert på ”det gode liv”, nonkonformisme og kreativt utenforskap. Mindre segment er primært opptatt av opposisjon mot det bestående.

Det finnes former for satanisme de fleste vil regne som religion, men den største gruppen vil ofte bli regnet som et sekulært livssyn.

Historie

Det er nesten ingen rapporter om at noen kalte seg satanister før det 19.århundre. Mot slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet var det flere som brukte 'satanisme' og 'satanisk' som betegnelse på egen filosofi eller rituell praksis. Det fantes også minst én gruppe som brukte det som selvbetegnelse.

Den første gruppe og idéverden som brukte 'satanisme' som selvbetegnelse og har overlevd over tid, var likevel Anton LaVeys First Church of Satan (1966). Det er LaVeys gruppe og idéer som har formet moderne satanisme, både i form av disipler og avleggere og i form av reaksjon og avsplittede grupper.

Før LaVey kunne bruke Satan som en positiv kilde til identitet, hadde Satan-skikkelsen vært gjennom en lengre prosess med "avkristning" via poesi, revolusjonær ideologi og esoterisk filosofi.

Den viktigste enkeltkilden i denne prosessen var John Miltons Paradise Lost. Milton var selv kristen puritaner og presenterte Satan som en selvbedragersk opprører. Et drøyt århundre senere ble opprørerskildringene tolket mer positivt av revolusjonære filosofer og poeter som William Godwin, Percy Bysshe Shelley, Lord George Gordon Byron og William Blake. De så revolusjonære kvaliteter som stolthet, vilje til å forme sin egen skjebne og uvilje til å bøye seg for selv en diktatorisk overmakt hos Miltons Satan.

 Dette er videreført i moderne satanisme. Her har man også overtatt den kristne demonologiens assosiering av Satan med seksuell og annen kjødelig synd – men med positivt fortegn.

 Før midten av det 20.århundre hadde også andre nytolket Satan og tilsvarende djevelnavn i religiøse nyskapninger. Blant de mer innflytelsesrike kan teosofi og antroposofi nevnes. Mindre kjente inkluderer Maria de Naglowskas ”Den gyldne pil” og Eugen Grosches ”Fraternitas Saturni”.

 Den eneste religiøse entreprenøren fra denne perioden som har hatt noe videre innflytelse på idéer og praksis i satanisme, er likevel Aleister Crowley. Det er først og fremst de psykologiske idéene hans om magi som har blitt videreutviklet. I enkelte grupper er alle aspektene av hans religiøse system av interesse, men det inkluderer også diskusjon om hvordan og hvorfor han tok feil.

Typer satanisme

Det er flere måter å gruppere satanisme i ulike hovedtyper på. Alle slike kategoriseringer gjenspeiler spesifikke interesser, og hvilken som foretrekkes vil være avhengig av hva man ønsker å fokusere på.

En helt enkel, folkelig måte å skille på er mellom teistisk og ateistisk satanisme.

  •  Ateistisk satanisme ser på ’Satan’ som et symbol for kvaliteter ved mennesket eller naturen.
  •  Teistisk satanisme ser på ’Satan’ som et reelt eksisterende vesen. Satan ses vanligvis på som en positiv kraft for mennesket og verden. Enkelte teistiske satanister dyrker Satan som en guddom og inntar en underdanig rolle. Oftere ses Satan mer på som et forbilde og en instruktør som kan lære mennesket om å bli effektive og suksessrike i egne liv.

En litt mer akademisk måte å sortere typer på er mellom de tre typene reaktiv, rasjonalistisk og esoterisk satanisme.

Reaktiv satanisme

Reaktiv satanisme er først og fremst i opposisjon til samfunnet og kulturen rundt og bruker Satan som motstandsmarkør. Satan forstås oftest ”teistisk” og enten som, eller som analogt med, den kristne djevelen. Identiteten som leves ut er preget av en selvforståelse der man står på ”det ondes” side, og anti-sosiale handlinger er ikke sjelden en viktig bestanddel.

Vanligvis tilhører denne formen for satanisme en ungdomsfase. De få som fortsetter å oppfatte seg som satanister beveger seg normalt videre til en av de to neste kategoriene.

Rasjonalistisk satanisme

Rasjonalistisk satanisme er ateistisk, skeptisk, materialistisk og epikureisk. Satan forstås som et symbol på opprør, individualisme, kjødelighet og styrking av egen livskraft. Satanisme forstås som en materialistisk filosofi for de få, og målene inkluderer livsnytelse, produktiv nonkonformisme, følge rasjonelle egeninteresser og skape seg et vitalt liv. 

Rasjonalistisk satanisme trekker veksel på ideer fra romantikken. Den har både rituelle, symbolske og mytologiske elementer fra en esoterisk arv, men den esoteriske arven tolkes primært psykologisk. De foretrukne autoriteter til kunnskap er filosofi, vitenskap og egen erfaring.

Esoterisk satanisme

Esoterisk satanisme er sterkest orientert mot selvutvikling. Denne typen vektlegger den vestlige esoteriske arven sterkere enn de andre. Man henter også gjerne inspirasjon fra religioner utenfor Vesten i tillegg. Satan er her bare ett av flere mytologiske uttrykk for de krefter man er interessert i.

Satan (Set, Lucifer etc) tolkes ofte som uttrykk for krefter som er både innenfor og utenfor mennesket. Den ligger dermed mellom en bokstavelig, teistisk, og en symbolsk (”ateistisk”) forståelse. Satan skal ikke dyrkes; det er mer et prinsipp som skal forstås og brukes som forbilde i egen utvikling.

Videre lesning

Dyrendal, Asbjørn og Jesper Aagaard Petersen. Satanism. i Olav Hammer og Mikael Rothstein (red.) Cambridge Companion to New Religious Movements. Cambridge University Press 2012.

Faxneld, Per og Jesper Aagaard Petersen (red.). The Devil's Party. Satanism in Modernity. Oxford University Press 2013.

Petersen, Jesper Aagaard (red.) Contemporary Religious Satanism. A Critical Anthology. Ashgate 2009.

Schock, Peter A. Romantic Satanism. Myth and the Historical Moment in Blake, Shelley, and Byron. Palgrave MacMillan 2003.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 5 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Satanisme

Asbjørn Dyrendal Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.