Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff på inntil ett år, unntaksvis mer (straffeloven §§ 48-52). Samfunnsstraff innebærer at den som har fått en dom utfører et visst antall timers samfunnsnyttig arbeid i sin fritid – mellom 30 og 420 timer. Samfunnsstraffen gjøres uten at man mottar penger (vederlagsfritt). I tillegg står personen under tilsyn av Friomsorgskontorer, som er underlagt Kriminalomsorgen. Alvorlig eller gjentatt brudd på arbeidsplikten kan føre til at domfelte helt eller delvis må sone en subsidiært fastsatt fengselsstraff.

Faktaboks

Også kjent som
tidl. samfunnstjeneste

Samfunnsstraff anvendes i det vesentlige som reaksjon ved førstegangslovbrudd og særlig ved vinningslovbrudd, mindre narkotikasaker, bilbrukstyverier, innbrudd og skadeverk der allmenne hensyn ikke taler mot en straff i frihet. For vinningslovbrudd som trygdebedragerier, er det av Høyesterett satt en beløpsgrense tilsvarende 1 × Grunnbeløpet i Folketrygden for å kunne idømmes samfunnsstraff. Dette utgjør per 2019 cirka 100 000 kroner.

Dersom samfunnsstraff skal være aktuelt for mer alvorlige lovbrudd, er det et krav at det foreligger en synlig rehabilitering hos lovbryteren.

Fra lovgivers side er det gitt uttrykk for at det er ønskelig med økt bruk av samfunnsstraff, og Høyesterett har gjennom de siste årene utvidet anvendelsesområdet. For barn under 18 år som det normalt ikke skal anvendes fengselsstraff mot, er samfunnsstraff ofte et alternativ også ved alvorlige lovbrudd. For å kunne bli idømt samfunnsstraff er det et vilkår at lovbryteren samtykker og at vedkommende er fast bosatt i et av de nordiske landene.

Tilbakefallsprosenten ved bruk av samfunnsstraff er lavere enn ved bruk av fengselsstraff jamfør Kriminalomsorgen og Statistisk Sentralbyrås rapport 13/2013 om straffegjennomføring med samfunnsstraff i Norge.

Innføring og utvikling

Samfunnsstraff ble innført med den nye straffegjennomføringsloven i 2002 og erstattet ordningen med samfunnstjeneste. Det var en økning i antall iverksatte dommer til toppåret 2009, og det har siden vært en gradvis nedgang. I tabellen nedenfor vises rettskraftige dommer som er registrerte i registeret.

Fengselsstraff og samfunnsstraff 2002–2018

2018 er siste ferdige serie per 2020. Personer dømt til eksakt ett år ubetinget fengsel, jamfør bestemmelsene for å kunne dømmes til samfunnsstraff subsidiært fengsel, er ikke tatt med, da statistikken per nå gjelder for personer dømt til inntil 11 måneders fengsel, deretter 1–2 års fengsel. Ettersom det er særlig mulighet til å idømme samfunnsstraff for barn under 18 år der straff ellers skulle ha vært høyere enn ett års ubetinget fengsel, er samlet antall ubetingede dommer mot disse tatt med i tabellen.

År Antall straffede Dømt til fengsel Ubet. fengsel ≤ 11 mnd. Dømte barn < 18 år Ubet. f. ≤ 11 mnd. mot ant. dømt til fengsel Antall dommer, samfunnsstraff Samfunnsstraff mot ubet. f. ≤ 11 mnd.
2002* 205 988 16 337 8 193 212 50,1 % 750 8,3 %
2003 257 046 18 611 9 215 207 49,5 % 1 647 16,0 %
2004 302 041 16 402 8 686 133 53,0 % 2 191 22,5 %
2005 316 189 20 581 10 063 110 48,9 % 2 623 23,2 %
2006 346 882 18 462 9 704 138 52,6 % 2 804 26,2 %
2007 357 149 17 887 9 441 109 52,8 % 2 722 26,1 %
2008† 338 356 17 101 9 371 128 54,8 % 2 881 27,8 %
2009 312 281 16 007 8 535 115 53,3 % 2 603 27,5 %
2010‡ 336 033 18 385 10 097 123 54,9 % 2 896 25,6 %
2011 316 901 16 502 9 065 80 54,9 % 2 521 24,4 %
2012 317 022 15 724 8 778 72 55,8 % 2 349 23,5 %
2013 309 336 17 750 10 306 62 58,1 % 2 427 20,8 %
2014 300 711 15 889 9 141 43 57,5 % 2 155 20,4 %
2015 291 850 16 603 9 431 23 56,8 % 2 032 18,7 %
2016 290 923 16 030 9 113 25 56,8 % 1 944 18,4 %
2017 277 175 14 048 7 960 22 56,7 % 1 873 20,3 %
2018 270 337 13 475 7 677 36 57,0 % 1 830 20,6 %

* Første år med samfunnsstraff. I henhold til SSB har vi her en kombinasjon av samfunnsstraff og samfunnstjeneste. Samfunnsstraff erstattet samfunnstjeneste og også betinget dom med særvilkår om tilsyn. Toppår i relative tall. Toppår i absolutte tall.

I perioden 2004–2012 ble rundt ¹⁄₄ dømt til samfunnsstraff; fra 2013 av har tallet vært rundt ¹⁄₅.

Krav til den dømte

Det stilles noen generelle krav til domfelte som gjennomfører samfunnsstraff:

  • Møte til fastsatt tid og sted.
  • Være upåvirket av berusende eller bedøvende midler ved fremmøtet.
  • Gi nødvendige opplysninger av betydning for gjennomføring av straffen til friomsorgen.
  • Overholde vilkår som retten har satt.
  • Oppholde seg i landet.
  • Ikke true sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen eller påvirke miljøet på en særlig negativ måte.
  • Ikke begå ny straffbar handling i gjennomføringstiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg