den systematiske utforskning av samfunnsforhold. Slik utforskning ble i noen grad drevet allerede i antikkens Hellas (500–400 f.Kr.), men den fikk omfang og betydning først på slutten av 1800-tallet, og da særlig i den vestlige verden. I Norge er samfunnsforskningen først og fremst et etterkrigsfenomen.
Også i samfunnsforskningen sondres det ofte mellom grunnforskning og anvendt forskning. Grunnforskning går primært ut på å etablere generell kunnskap om de sammenhenger som gjelder for sosialt liv, mens anvendt forskning tar sikte på å bestemme hvordan ulike samfunnsmessige målsetninger praktisk sett best kan nås. Samfunnsforskning av den første typen drives særlig ved universiteter og høyskoler, samfunnsforskning av den andre typen også ved frittstående private og offentlige forsknings- og utredningsinstitutter, i større bedrifter og i (private) planleggings- og konsulentfirmaer. Se samfunnsvitenskap.